![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Wall_and_Tower.jpg/640px-Wall_and_Tower.jpg&w=640&q=50)
East End (London)
From Wikipedia, the free encyclopedia
East End, egentlig East End of London, er Londons historiske østkant, i dag et sentralt område østover fra City og Tower of London, beliggende i området som dekker sentrale London, østlige London, og London Docklands. Det ligger øst for City of Londons bymurer som strekker seg tilbake til middelalderen og romersk tid, og ligger nord for elven Themsen. East End er den historiske kjernen i det større østlige London, men er ikke definert ved noen generelt vedtatt grenser, skjønt de ulike kanalene til elven Lee er ofte betraktet som den østlige yttergrensen.[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Wall_and_Tower.jpg/640px-Wall_and_Tower.jpg)
Betegnelsen East End kom i bruk på 1700-tallet som betegnelse på de etter hvert bebygde områdene umiddelbart nord og øst for City of London, blant dem Stepney og Whitechapel. Ved slutten av 1800-tallet samsvarte East End noenlunde med Tower division av grevskapet Middlesex, som fra 1900 ble til kommunene Stepney, Bethnal Green, Poplar og Shoreditch i County of London. I dag utgjør det samme området bydelen Tower Hamlets i Stor-London. Den sørlige delen av Hackney må også regnes til East End.
Et betydelig historisk vesen for East End er innvandring; både innover og utover. Området tiltrakk seg mange fattige bønder fra andre deler av England og tiltrakk seg bølger av innvandring fra utlandet, mest kjent er fransktalende hugenottiske flyktinger som skapte en forstad til sentrale London i Spitalfields på 1600-tallet; [2] irske vevere;[3] askenasiske jøder;[4] og fra 1970-tallet også bangladeshere, særlig fra regionen Sylhet.[5]