Kristi fødsel

Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen. Årstall angis som enten før Kristi fødsel (f.Kr.) eller etter Kristi fødsel (e.Kr.). Dersom et årstall ikke har noen slik benevnelse, er det alltid snakk om etter Kristi fødsel. De kortere uttrykkene før Kristus og etter Kristus brukes også.

Dionysius Exiguus utarbeidet tidsregningen basert på Kristi fødsel for å beregne tidspunktet for påske

Denne artikkelen behandler Kristi fødsel som tidsregning. For tidspunktet for personen Jesu Kristi fødsel, se tidspunktet for Jesu Kristi fødsel

A.D. eller AD, som står for Anno Domini (latin: «i det Herrens år»)^[1] eller Anno Domini Nostri Iesu Christi «i Vår Frelser Jesu Kristi år», teller opp fra året for Kristi fødsel.

Tidsregningen legger til grunn et påstått historisk år for fødselen til Jesus Kristus, den viktigste skikkelsen i Det nye testamentet i Bibelen. Enkelte bibelforskere har senere kommet til at tidspunktet trolig er for seint. Jesus ble muligens født 4 til 6 år før år 1 (se tidspunktet for Jesu Kristi fødsel).

Denne tidsregningen ble foreslått av munken Dionysius Exiguus i år 525, men ikke innført før på 700-tallet. Til å begynne med ble tidsregningen mest benyttet ved pavehoffet i Roma, men fikk etter hvert sterkere gjennomslag, og fortrengte på 900- og 1000-tallet de andre tidsregningene i Vest- og Sentral-Europa. Tidligere brukte man i store deler av Europa en tidsregning som tok utgangspunkt i den romerske keiser Diokletians tronbestigelse (20. november 284).

Nummerering av år

Tidsregningen ble innført uten noe år 0. Dette både fordi tallet og begepet null ikke ble kjent i Europa før på 1100-tallet, og fordi den første enheten i naturlige tellinger alltid er 1. En får da følgende rekke: år 1 f.Kr. → 1 e.Kr. → år 2 e.Kr. …

Dette faktum skapte en del diskusjon ved overgangen fra år 1999 til 2000 idet dette ble feiret som «2000 år siden Kristi fødsel» mens det egentlig var 1999 år siden starten på år 1.

Innenfor astronomisk tidsregning er det upraktisk ikke å ha et år 0. En har derfor lagt til et år 0 før år 1 e.Kr. Videre bruker en et minustegn «–» for å angi år før Kristi fødsel, ikke «f.Kr.» . Dette fører til en forskjell på ett år for alle år før Kristi fødsel. For eksempel: –1 tilsvarer år 2 f.Kr.^[2]

Vanlig tidsregning

Utdypende artikkel: Vanlig tidsregning

Anno Domini blir ofte kalt Common Era (forkortet C.E. eller CE), eller Vanlig tidsregning på norsk.^[3][4][5]

Vanlig tidsregning blir ofte foretrukket av dem som ønsker et religionsnøytralt tidsuttrykk.^[6][7] Cunningham and Starr (1998) skriver for eksempel at "B.C.E./C.E. ikke forutsetter kristen tro og er derfor mer passende for samtaler mellom ulike religioner enn den konvensjonelle B.C./A.D.". Likevel vil en få en kobling til kristendommen når en skal forklare utgangspunket, år 1, for vanlig tidsregning.

Referanser

1. Bokmålsordboka
2. Doggett, 1992, s. 579
3. Etter vanlig tidsregning = Common Era = helt greit - Erik Newth, 13. september 2008.
4. - Tullete og historieløst Forlagsredaktør Randi Farbrot, Cappelen Damm, til Dagbladet.no, lest 16.06.2009. Sitat: "Bakgrunnen for bruken av uttrykket «etter vanlig tidsregning» (e.v.t.), er at vi ser at dette uttrykket blir brukt i stadig mer faglitteratur i Norge. Og i den engelskspråklige verden er dette helt dominerende, der brukes «after common era», ikke AD og BD."
5. Store norske leksikon og før vår tidsregning - Store norske leksikons fagredaksjon, 27. oktober 2012.
6. Robinson, B.A. (20. april 2009). «Controversy over the use of "CE/BCE" or "AD/BC" dating notation». ReligiousTolerance.org. Arkivert fra originalen 11. oktober 2011. Besøkt 27. oktober 2012.
7. William Safire (17. august 1997). «On Language: B.C./A.D. or B.C.E./C.E.?». The New York Times Magazine.

Se også

• ISO 8601

Eksterne lenker

• I Store norske leksikon heter det ikke lenger «før Kristi fødsel» - Halvor Hegtun, Aftenposten 26. oktober 2012.