Dysnomia (mytologi)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dysnomia (gresk: Δυσνομία; «lovløshet») er en marginal kvinnelig figur eller daimon i gresk mytologi, med sjeldne opptredener sammen med andre figurer i poetiske sammenhenger, men fikk en sentral posisjon i konteksten av gresk filosofi, se Platons Lover.
Dysnomia | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Δυσνομία | ||
Foreldre | Eris (ingen far)[1] | ||
Aspekt | Lovløshet | ||
Tekster | Hesiod Platon |
Hesiod forestilte seg Dysnomia som en av døtrene til «forhatte Eris» («strid/ufred»),[2]
I et bevart fragment av Solons dikt er det gjort en kontrast til Eunomia, et navn som andre steder er gitt til en av horererne (Ὥραι, Horai), gudinner som var legemliggjøringen av orden. Begge var figurer innenfor retorikk og poesi; ingen figurerte i myter eller i greske, religiøse kulter — skjønt andre figurer kunne gjøre det, som Harmonia, «Enighet»;[3] men om Harmonia kan betraktes som en personifisering er diskutabelt.[4]
I 2005 ble Dysnomia valgt som navnet til en nyoppdaget måne til dvergplaneten Eris.[5]