![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/Sea_thiasos_Doris_Glyptothek_Munich_239_front_n2.jpg/640px-Sea_thiasos_Doris_Glyptothek_Munich_239_front_n2.jpg&w=640&q=50)
Doris (mytologi)
nymfe i gresk mytologi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Doris (gresk: Δωρίς, Dôris) er i henhold til gresk mytologi en av mange okeanider, vannymfer som var beskyttere av ulike elver, kilder, lunder og hav.[1]. Hun kan ha blitt oppfattet særskilt som gudinne for de rike fiskebankene ved elvemunningene hvor ferskvann blandet seg med saltvann.[2] Latinske poeter benyttet tidvis navnet Doris som en henvisning for havet i seg selv.[3]
Doris | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Δωρίς | ||
Foreldre | Okeanos og Tethys | ||
Make | Nerevs | ||
Barn | Nerites og 50 nereider | ||
Bosted | Havet, elvemunninger | ||
Tekster | Hesiod Hyginus |
Hun var en av de 3000 døtrene til titanene Okeanos (personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden) og Tethys (havgudinne som representerte kildene til alt ferskvann). Doris var ektefellen til Nerevs, en annen havgud. Hun var mor til Nerites (en mindre havgud og tilsynelatende det eneste mannlige avkommet) og femti nereider, deriblant havgudinnen Thetis, som var mor til Akilles og Amfitrite, ektefelle av Poseidon, og bestemor til Triton (halvt mann, halvt fisk).