Donaldisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Donaldisme er både en seriøs og humoristisk forskning og en bevegelse hvis formål er å studere tegneseriebladet Donald Duck & Co og dens verden.
Nordmannen Jon Gisle skapte forskningsgrenen da han i 1971 utga essayet «Donaldismen»[1] og i 1973 utga boken Donaldismen, som omslaget sier er «en muntert-vitenskapelig studie over Donald Duck og hans verden». Boken er en alvorlig og samtidig meget vittig bok som analyserte tegneseriefiguren Donald Duck, de øvrige figurene (ikke bare endene), Andeby, og deres innbyrdes forhold. Boken ble en sensasjon, kom ut i flere opplag, ble hyppig stjålet fra landets biblioteker[2] samt oversatt til svensk og dansk. Bokens popularitet var så stor at mange ikke så ironien og at boken også var en gjennomført parodi på Edvard Beyers Norges litteraturhistorie, ned til latinsk begrepsapparat og fotnoter.[3] Boken ble gjenutgitt i «ANDen» (og lett revidert) utgave på Gyldendal Norsk Forlag høsten 2006.
Andre utgave inneholder «bonusmateriale» i form av to helt nye kapitler. Det ene omhandler lov og rett i Andeby, mens det andre tar for seg donaldistbevegelsen i Norden og Tyskland. Andreutgaven har også fått et nyskrevet forord, nyere forskningsresultater blir formidlet i enkelte av de andre kapitlene, men i hovedsak ignorerer den alt som er skjedd i Andeby siden første utgave utkom i 1973.
Jon Gisle definerte selv Donaldismen slik i forordet (det opprinnelige, ikke det nye tilleggsforordet i andre utgave) til boken av samme navn:
- Donaldisme er betegnelse dels på en forskningsgren, dels på det materiale denne forskningen beskjeftiger seg med. I den siste betydningen betegner ordet alt som er utgitt av Disney-signerte tegneserier. I den første betydningen er donaldismen en gren av tegneserieforskningen som har spesialisert seg på studiet av nettopp Disneys produksjon.[4]
Senere har begrepet gått over til også å dekke generell fandyrkelse av Disney-tegneserier og -tegnefilmer.