From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Universitetsbygningene på Karl Johans gate 47 i Oslo sentrum er Norges eldste universitetsbygninger, tatt i bruk 1851, og en del av Universitetet i Oslo. Anlegget består av tre hovedbygninger – Domus Media (Midtbygningen),[1] Domus Academica (Urbygningen)[2] og Domus Bibliotheca (Vestbygningen)[3] – med front mot Universitetsplassen. Bak de tre bygningene i resten av kvartalet ligger Universitetshagen med Professorboligen og Frokostkjelleren.
Bygningene brukes idag hovedsakelig av Det juridiske fakultet, som også disponerer andre bygninger i deres umiddelbare nærhet. Frem til 1985 delte Det juridiske fakultet og Det medisinske fakultet de gamle universitetsbygningene, men på grunn av plassmangel flyttet Det medisinske fakultet ut.
 |
I de første årene etter grunnleggelsen holdt Universitetet til i leide lokaler rundt i byen, inntil Mariboegården, Prinsens gate 20, ble innkjøpt i 1820. Det var et tre-etasjes bypalé på hjørnet av Kongens gate, oppført i 1810 for kjøpmann Ludvig Mariboe. Universitetet brukte det til 1852. Mariboegården ble revet i 1916 for å skaffe tomt til Telegrafbygningen.
De nåværende universitetsbygningene ble reist etter tegninger av arkitekt og stadskonduktør Christian H. Grosch med bistand fra den berømte tyske arkitekt Karl Friedrich Schinkel. Grunnsteinen ble lagt i 1841, og anlegget ble tatt i bruk fra 1851.
Bygningene har fasader av pusset tegl på granittsokkel. Alle har fremskutt midtparti med frontispis, og fasadene er inndelt med kolossalpilastre. De har slake tak tekket med plater. Alle universitetsbygningene har interiører i senempire-stil.
Domus Media har en åpen forhall formet som en klassisk tempelfront med fire joniske søyler av granitt, utstyrt med kapiteler støpt i sink. Innenfor er det et monumentalt trappeanlegg med støpejernsrekkverk. Figurgruppen i gavltrekanten av Mathias Skeibrok, støpt i bronse, ble satt inn i 1894.
Foran midtbygningen ble en statue av Anton Martin Schweigaard, utført av Julius Middelthun, oppstilt i 1883. I 1933 ble den flyttet vestover og integrert i trappeanlegget som pendant til statuen på vestsiden, reist til minne om klassekameraten Peter Andreas Munch. Den er laget av Stinius Fredriksen og ble oppstilt samme år.
Til Universitetets 100-årsjubileum i 1911 ble Aulaen reist som tilbygg på baksiden av Domus Media. Arkitekter for Aulaen var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen. Aulaen ble i 1916 utsmykket med veggmalerier av Edvard Munch.
Det greske tempelet Erekththeion som ligger på Akropolis i Athen var forbilde for bygningen.
I annen etasje i Domus Academica ligger Universitetets Gamle Festsal, et stort auditorium formet som et klassisk amfiteater. Festsalen ble brukt som stortingssal inntil Stortingsbygningen sto ferdig i 1866. Domus Academica kalles «Urbygningen» på grunn av det berømte uret som viser korrekt Kristiania-tid, plassert i vestre vindu mot Karl Johans gate. Etter at Henrik Ibsen hadde flyttet hjem til Kristiania, stoppet han her for å stille sitt eget lommeur på sin daglige spasertur fra leiligheten i Arbins gate til Grand Café.
Urbygningen ble i 2007 tildelt EUs kulturminnevernpris «Europa Nostra-prisen» i klassen for «Bevaring av historiske bygninger». I juryens begrunnelse for dette var «...den komplekse restaureringen og funksjonelle oppgraderingen av en av Nord-Europas mest praktfulle, ny-klassistiske bygninger. Arbeidet har foregått med respekt for og i tråd med arkitektene Grosch og Schinkels opprinnelige ideer, design og tanker».[4] Samme bygning fikk Oslo kommunes pris for god byarkitektur for 2007.
I Domus Bibliotheca lå som navnet tilsier det opprinnelige Universitetsbiblioteket. Selv om universitetskomplekset ved Karl Johan ikke stod ferdig før i 1852, begynte man å flytte inn i biblioteket allerede i 1850. For å sikre bøkene mot brann var biblioteket uten varmekilder, og det var ingen lamper der – dagslyset var den eneste lyskilden. Biblioteket hadde en liten lesesal som bare var åpen noen få timer om dagen. På begynnelsen av 1900-tallet var bibliotekets kapasitet sprengt; det var dimensjonert for 250 000 bøker, men inneholdt nå over 500 000 bøker.[5]
I 1913 flyttet Universitetsbiblioteket inn i et nytt, separat bygg ved Solli plass. På 1900-tallet ble bibliotekfunksjonen flyttet fra Domus Bibliotheca tvers over Universitetsplassen til Domus Academias 2. etasje, og Domus Bibliotheca ble bygget om til å romme flere kontorer, laboratorier og forelesningssaler. Etter hvert var det bare Juridisk fakultet igjen i universitetsbygningene ved Karl Johan, og bibliotekslokalene huset kun Juridisk bibliotek, som er en underavdeling av Universitetsbiblioteket. Bygningen ble totalrenovert i 1994. Deretter ble Juridisk bibliotek flyttet tilbake til Domus Bibliotheca.[6]
