Dmitrij Mendelejev
russisk oppfinner og kjemiker From Wikipedia, the free encyclopedia
russisk oppfinner og kjemiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev (russ. Дмитрий Иванович Менделеев; født 27. januarjul./ 8. februar 1834greg. i Tobolsk i Russland, død 20. januarjul./ 2. februar 1907greg. i St. Petersburg) var en russisk kjemiker, best kjent for å ha vært en av to som laget det første utkastet til periodesystemet (1869). I motsetning til andre bidragsytere til periodesystemet klarte Mendelejev å forutsi egenskapene til grunnstoffer som ennå ikke hadde blitt oppdaget. I flere tilfeller satte han også spørsmålstegn ved riktigheten til de aksepterte atomvektene på bakgrunn av at de ikke samsvarte med de lovene man kjente til.
| Dmitrij Mendelejev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Дмитрій Ивановичъ Менделѣевъ 8. feb. 1834[1][2][3]  Tobolsk (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Tobolsk)[4][1][5][6] Verkhnije Aremziany (Guvernementet Tobolsk, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 20. jan. 1907[7][8][9] (72 år) St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Sankt Petersburg)[10][4][1][11] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker, universitetslærer, samfunnsøkonom | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor (1865) (utdannet ved: Statsuniversitetet i St. Petersburg) | ||
| Utdannet ved | Hovedpedagogisk institutt (1850–1855)[12] Statsuniversitetet i St. Petersburg Saint Petersburg State Institute of Technology | ||
| Doktorgrads- veileder | Alexander Voskresensky | ||
| Ektefelle | Anna Ivanova Popova (1882–ukjent)[1] Feozva Nikitichna Lescheva (1862–1882) | ||
| Far | Ivan Pavlovich Mendeleyev | ||
| Barn | Vladimir Mendeleev (mor: Feozva Nikitichna Lescheva)[1] Lyubov Blok (mor: Anna Ivanova Popova)[1] Vasiliy Mendeleev (mor: Anna Ivanova Popova)[1] | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet[1] | ||
| Gravlagt | Literatorskije mostki[1][12] | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society (1892–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1900–) Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1904–) Kungliga Vetenskapsakademien (1905–) Göttingens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1876–) (korresponderende medlem) Det ungarske vitenskapsakademiet (1900–) American Academy of Arts and Sciences (1889–) American Philosophical Society[13] Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1893–)[4] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Copleymedaljen (1905)[14] Faraday Lectureship Prize (1889) Demidov-prisen (1862) 1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Ridder av Æreslegionen Davymedaljen (1882) (sammen med: Lothar Meyer)[15] Utenlandsk medlem av Royal Society (1892)[16] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mendelejevbreen på Svalbard er oppkalt etter ham, likeledes også Mendeleevbreen i Antarktis.
Mendelejev vokste opp i en stor søskenflokk i Sibir. Faren var rektor på en videregående skole, men ulykker innhentet stadig familien. Først ble faren blind og måtte slutte å arbeide. Moren gjenåpnet og drev en gammel glassfabrikk, men faren døde, og fabrikken brant ned.
Mendelejev fikk tidlig et stipend ved Universitetet i St. Petersburg, der han senere ble professor. Han tok studiene svært alvorlig og fikk tidlig priser for sitt allsidige arbeid. Han var opptatt av teknologiske spørsmål, blant annet utnyttelsen av kull, olje og salt. Læreverket Principles of chemistry kom i mange opplag og ble oversatt til flere språk.
Mendelejev var også på andre områder forut for sin tid. Han opponerte sterkt mot at kvinner ikke hadde adgang til å studere ved universitetene. Naturvitenskapens svake stilling i den videregående skolen sammenliknet med de døde språkene gresk og latin, var han også sterkt imot. Dette bidro til at han ble mindre verdsatt i hjemlandet enn i utlandet.
I 1869 klarte han å konstruere et periodesystem bygd på de 63 grunnstoffene som da var kjent. Han forbedret periodesystemet flere ganger i årene framover. Han forutså i tillegg eksistensen av flere ukjente grunnstoffer og kunne komme med detaljerte egenskaper til de ukjente stoffene. Et eksempel er grunnstoffet gallium. Først da grunnstoffene som Mendelejev hadde forutsett egenskapene til, ble oppdaget, begynte kjemikerne å ta periodesystemet på alvor. Det periodesystemet som han utviklet i 1872, ble brukt i lærebøker i nesten 80 år.
Mendelejevs periodesystem var basert på grunnstoffenes økende atommasser. I dette systemet framkom en slags perioder (vannrette linjer) der for eksempel grunnstoff nr. 1 i en periode liknet grunnstoff nr. 1 i den etterfølgende perioden. Slik oppsto det grupper eller familier av grunnstoffer som liknet hverandre i viktige kjemiske og fysiske egenskaper.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
