Det tyske rikes forfatning av 1871
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det tyske rikes forfatning (Verfassung des Deutschen Reichs) var forfatningen i Tyskland fra 1871 til 1919. Det ble etterfulgt av forfatningen av 1919 av samme navn, bedre kjent som Weimarforfatningen.
Det tyske rikes forfatning av 1871 var i realiteten en traktat mellom signaturstatene, som bestod av Det nordtyske forbund og fire sydtyske stater, som gjorde de fire statene til medlemmer av forbundet og gav det utvidede forbundet en ny identitet som Det tyske rike. Forfatningens tekst var basert på Det nordtyske forbunds forfatning og var utformet av Otto von Bismarck. Den foreskrev et føderalt konstitusjonelt monarki, ledet av en keiser, men der medlemsstatene også beholdt sine egne styreformer og statsoverhoder og utstrakt grad av suverenitet. Mens Tyskland på føderalt nivå var et monarki fantes det dermed innenfor den føderale staten både monarkier og republikker.