Det sjette korstog
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det sjette korstog (1228–1229), også kjent som Fredrik IIs korstog, var en militær ekspedisjon for å gjenerobre Jerusalem og resten av Det hellige land. Det begynte syv år etter fiaskoen i det femte korstoget og involverte svært lite faktiske kamper. Den diplomatiske manøvreringen til keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike og samtidig konge av Sicilia, resulterte i at kongeriket Jerusalem fikk tilbake en viss kontroll over Jerusalem i store deler av de påfølgende femten årene, så vel som over andre områder av Det hellige land.
- Det første korstog
- Folkekorstoget
- Det tyske korstog i 1197
- Det norske korstog i 1107
- Korstoget i 1101
- Det annet korstog
- Det tredje korstog
- Det fjerde korstog
- Albigenserkorstoget
- Barnekorstoget
- Det femte korstog
- Det sjette korstog
- Det syvende korstog
- Gjeterkorstoget
- Det åttende korstog
- Det niende korstog
- De nordlige korstog
Da satte keiser Fredrik II seilte ut fra Brindisi mot Syria hadde han før avreisen blitt ekskommunisert (bannlyst) av paven. Fredrik II var en dyktig diplomat, og lyktes i 1229 med å inngå en fredsavtale med de muslimse lederne som ga korsfarerne kontroll over Jerusalem, Nasaret og Betlehem i ti år. Som en følge av dette hevet paven ekskommunikasjonen. Dette var det første hovedkorstog som ble startet uten pavelig godkjenning.