Det gylne horn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det gylne horn (tyrkisk: Altın Boynuz; gresk: Χρυσόκερας, Khrysókeras; latin: Chrysoceras), også kjent ved sitt moderne tyrkiske navn Haliç («kanal») er en grein av Bosporos, sundet som skiller den europeiske og asiatiske delen av Tyrkia.
.jpg)
Det gylne horn er kjent for sitt sigdformede utløp i skjæringspunktet der Bosporosstredet møter Marmarahavet, og former således en smal halvøy. Ytterst på denne halvøya ligger det gamle Istanbul (antikkens Byzántion, Bysants og Konstantinopel), og forberget til Sarayburnu, eller Seragliopunktet. Det gylne horn skiller geografisk det historiske senteret til Istanbul fra resten av byen, og utgjør en naturlig, skjermet havn som har beskyttet greske, romerske, bysantinske, osmanske og andre handelsskip i tusenvis av år.[1]
Det gylne horn strekker seg fra Bosporos ca. 7 km i nordvestlig retning inn i europeisk Tyrkia, og deler dermed den europeiske delen av Istanbul i to. Kanalen er på det mest 800 meter bred og har en gjennomsnittlig dybde på 40 meter. Haliç krysses av tre bruer – Galatabroen, Atatürkbroen og Fatihbroen.
Kanalen fikk tilnavnet det gylne horn i den tida da breddene tjente som rekreasjonssteder for sultanen og de ledende familiene i Det osmanske riket, som bodde der i sine palasser og strandvillaer kjent som yalı. På 1900-tallet ble områdene på begge sider av Det gylne horn skjemmet av industriutbygging. I seinere år er det lansert rehabiliteringsprogrammer som skal prøve å gi området tilbake noe av gammel storhet.[2]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
