Den store depresjonen
"De harde trettiåra" / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra»,[2] var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene. Børskrakket i 1929 på Wall Street markerer ofte starten på depresjonen, selv om amerikansk økonomi da hadde vært i resesjon et par måneder. Av de store landene var USA hardest rammet, men følgene ble merket over hele verden, særlig i europeiske industriland. Østerrike og Tyskland merket også krisen tydelig, ikke minst på grunn av sammenbruddet i banksystemet.
Byer ble hardt rammet, spesielt de som var bygget opp rundt tungindustri og bygg- og anleggsvirksomhet som stoppet helt opp i mange land. Bønder ble også rammet, siden prisene på jordbruksvarer falt med opp til 50 %.
Gruvedrift og skogbruk var kanskje de bransjene som ble hardest rammet, og da etterspørselen falt drastisk, men det var få andre sysselsettingsmuligheter.
Forskning, blant annet utført av Ben Bernanke, viser at land som holdt lenge på gullstandarden i sin pengepolitikk, ble rammet mye hardere. Blant disse var USA og Frankrike. I Storbritannia og de nordiske land, som forlot gullstandarden i 1931, var krisen langt mildere.
Depresjonen endte på ulike tidspunkt i de involverte land, men generelt anses den andre verdenskrig som absolutt sluttpunkt, siden krigsindustrien skapte stor økonomisk vekst i alle involverte land.