Den store beleiringen av Malta i 1565
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den store beleiringen av Malta i 1565 (maltesisk: L-Assedju l-Kbir) skjedde da Det osmanske riket forsøkte invaderte og erobre øya Malta som på dette tidspunktet ble holdt av malteserordenen. Ordenen med omtrentlig 2 000 fotsoldater og rundt 400 maltesiske menn, kvinner og barn sto imot en beleiringen som var en av de blodigste og nådeløse i historien. Ved at de ikke bare sto imot, men også beseiret de muslimske tyrkerne ble en av de mest feirede begivenheter i sin samtid, og markerte for Europa at tyrkerne ikke var uovervinnelige. Den franske dikteren Voltaire bemerket at «Ingenting er bedre kjent enn beleiringen av Malta»,[1] Samtidig markerte den til en ny fase for spansk dominans av Middelhavet.[2]
- Utdypende artikkel: Maltas historie
Beleiringen av Malta 1565 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Del av De osmansk-habsburgske krigene | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Malteserordenen Det spanske imperiet Maltesiske sivile | Det osmanske rike | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Jean de Valette Melchior de Robles † Colonel Mas † Mathurin Romegas | Kızıl Ahmedli Mustafa Pasha Piyale Pasha Turgut Reis (død) Salih Reis Uluç Ali Reis | ||||||
Styrker | |||||||
6 100 – 8 500 | 22 000 – 48 000 | ||||||
Tap | |||||||
2 500 soldater 7 000 sivile 500 slaver | 25 000 – 35 000 |
Beleiringen var klimakset av en opptrappende strid mellom en kristen allianse og det islamske osmanske rike for kontroll over Middelhavet, en strid som omfattet det tyrkiske angrepet på Maltas øya Gozo i 1551[3] og den osmanske ødeleggelsen av en alliert kristen flåte i slaget av Djerba i 1560.[4]