Nasjonalsosialistisk propaganda
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nasjonalsosialistisk propaganda, også omtalt som nazipropaganda, omfatter først og fremst det tyske nazistpartiet NSDAPs ideologiske påvirkningsarbeid, agitasjon og kulturuttrykk gjennom ulike typer massekommunikasjon før og under andre verdenskrig. Betegnelsen kan også brukes om politisk propaganda og retorikk fra nynazister og høyreekstremister i etterkrigstida.
NSDAPs omfattende bruk av propaganda som «politisk oppdragelse» av «den offentlige mening»[1] bidro til oppslutningen om lederen Adolf Hitler og nasjonalsosialismen, en nasjonalistisk, rasistisk, militaristisk, antidemokratisk og antikommunistisk populisme. Propagandaen medvirket til den nazistiske maktovertakelsen i Tyskland i 1933 og til ensrettingen[2] i den totalitære ettpartistaten som fulgte. Der fikk propagandaminister Joseph Goebbels full kontroll over landets massemedier, kulturliv og utdanning. Han gjorde Riksministerium for folkeopplysning og propaganda til et statlig apparat for politisk forførelse og indoktrinering av folkemassene.
Gjennom utstudert overtalelseskunst,[3] politisk reklame og aggressiv idéformidling manipulerte nazistene folks følelser og tanker. Hitlers metode var særlig taler på folkemøter og i radio, med enkle budskap som ble gjentatt gang på gang og inneholdt en tydelig motstander og syndebukk.[4] Overdrivelser og løgner, idealisering og seremonier, forakt og terror[5] la grunnlaget for og støttet det nasjonalsosialistiske Tysklands erobring av landområder, krigføring i verdenskrigen og masseutryddelse av jøder og andre folkegrupper i holocaust. Propagandavirksomheten fortsatte fram til naziregimet kollapset ved tyskernes militære nederlag i mai 1945.
Den uvanlig brede og grundig planlagte nazipropagandaen har etterlatt en stor mengde tidsdokumenter og historiske gjenstander som direkte eller indirekte idealiserer den voldsforherligende ideologien og det autoritære naziregimet.