Den muntlige toraen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den muntlige toraen (hebraisk: תּוֹרָה שֶׁבְּעַל־פֶּה, Tōrā šebbəʿal-pe, «Skriftlig lov»)[1] er et rabanittisk-jødisk begrep for de opprinnelig muntlige religiøse tradisjonene som fantes i sammenheng med Tanákh (Den hebraiske bibelen).
Den første samlingen av den muntlige toraen (Tora-she-be-al-peh), ble skrevet ned i den jødiske lovboken Mishna rundt år 200 e.Kr., av rabbi Jehuda ha-Nasi i Galilea. Mishna består av fortolkninger og forklaringer til de mange lovene, skriftene og levereglene i Mosebøkene, og Mishna utgjør også kjernen i Talmud, som er hovedkilden til jødiske lover og tradisjoner innenfor ortodoks jødedom.