From Wikipedia, the free encyclopedia
Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kom fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Konflikten førte til at Republikken Makedonia internasjonalt ble kjent som «the former Yugoslav Republic of Macedonia», FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia).
I 2018 undertegnet de to landene en avtale om at Republikken Makedonia skulle endre navn til Nord-Makedonia innen utgangen av 2018. Avtalen krevde grunnlovsendring og måtte ratifiseres av begge stater. I Makedonia ble det holdt folkeavstemning 30. september 2018. Den ga flertall til støtte for avtalen, men valgdeltakelsen var lav. Nasjonalforsamlingen vedtok i oktober 2018 å gå videre med navneendringsprosessen.
I januar 2019 vedtok den makedonske nasjonalforsamlingen grunnlovsendring for å endre navnet til Republikken Nord-Makedonia og avtalen fikk deretter flertall også i den greske nasjonalforsamlingen. Etter en prosess som også innebar NATO-medlemskap, erklærte den nordmakedonske regjeringen at landet fra 12. februar 2019 heter Nord-Makedonia.[1]
Hellas motsatte seg at Republikken Makedonia benytter «Makedonia» i landets navn uten en geografisk presisering, da Hellas har en provins med navnet Makedonia. Hellas motsatte seg også betegnelsen makedoner uten geografisk presisering for nabolandets største etniske gruppe og makedonsk for landets språk. Uenigheten eskalerte til høyeste internasjonale nivå for internasjonal megling med flere forsøk på å få en løsning, blant annet fra De forente nasjoner.
Den midlertidige betegnelsen «the former Yugoslav Republic of Macedonia» – FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia[2][3]) benyttes av stater som ikke anerkjenner navnet Republikken Makedonia. Grunnet konflikten om navnet blir Republikken Makedonias søknad om medlemskap i forsvarsorganisasjonen NATO blokkert av Hellas.
Diplomaten Zoran Jolevski ble i november 2008 utnevnt av republikken Makedonia til sjefforhandler i den makedonske navnekonflikten.
_(42853677381).jpg)
I juni 2018 ble det meldt at statsministrene i Makedonia og Hellas hadde blitt enige om å bilegge navnestriden og at Makedonia ville endre navn til Republikken Nord-Makedonia.[4] Målet var å fjerne hindringene for makedonsk medlemskap i NATO og EU. Navneendringen krevde vedtak i den makedonske nasjonalforsamlingen. Statsminister i Makedonia, Zoran Zaev, lovet dessuten å legge navneendringen ut til folkeavstemning høsten 2018.[5] Makedonias president Gjorge Ivanov sa at han vil legge ned veto mot navneendringen.[6]
Avtalen mellom de to statene er avhengig av støtte fra den greske nasjonalforsamlingen for at Hellas skal kunne trekke tilbake sine reservasjoner mot nabolandet i internasjonal organisasjoner.[4] I Hellas ble avtalen kritisert av partileder Kyriakos Mitsotakis i Nytt demokrati som en anerkjennelse av en «makedonsk» etnisitet og språk i nabolandet.[7] Også regjeringspartiet Uavhengige grekere sa at det ville stemme mot avtalen som statsminister Alexis Tsipras hadde framforhandlet.[8] Den 16. juni 2018 overlevde statsminister Tsipras et mistillitsforslag mot seg. Forslaget var lansert av opposisjonspartiet Nytt demokrati, som mente avtalen ga nabolandet for mange innrømmelser.[9]
Avtalen ble undertegnet av Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov og Hellas' utenriksminister Nikos Kotzias i den greske grenselandsbyen Préspes 17. juni 2018.[10] Den ble inngått i nærvær av de to landenes statsministre. EU var representert ved unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini og kommissær for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger Johannes Hahn, mens FN var representert ved undergeneralsekretær Rosemary Dicarlo og FNs spesialrepresentant Matthew Nimetz.[11]
Avtalen innebærer at landets konstitusjonelle navn endres til Republikken Nord-Makedonia, med Nord-Makedonia som kortform.[12] Makedonia forpliktet seg i avtalen til å endre grunnloven i tråd med det nye navnet innen utgangen av 2018. I offisielle reisedokumenter skal nasjonalitet angis som makedonsk/statsborger i Republikken Nord-Makedonia. Språket skal kalles makedonsk språk. Kjøretøy skal ha kjennetegn NM eller NMK, mens den for alle andre formål forblir MK eller MKD.[12]
Hellas forplikter seg i avtalen til å ikke hindre at nabolandet tas opp som medlem i internasjonale og regionale organisasjoner med det nye navnet og skal gi uttrykk for sin støtte til medlemskap i EU og NATO.[12]
I tillegg til navnespørsmålet omhandler avtalen en rekke andre forhold og legger opp til økonomisk samarbeid, forsvarssamarbeid, samarbeid om miljøpolitikk og samferdsel, samt samarbeid på en rekke andre områder.[12] De to landene lover i avtalen å respektere hverandres territorielle integritet med den eksisterende grensen og forplikter seg til å verken søke eller støtte endringer av grensen. Partene forplikter seg til å ta avstand fra irredentistiske krav og fiendtlig agitasjon.[12]
De to landene erkjenner at begrepene Makedonia og makedonsk forstås i forskjellige historiske og kulturhistoriske kontekster og at de ikke kan benytte seg av motpartens historiske symboler.[12] Gjennom dette forplikter Makedonia seg til å revurdere bruk av antikke symboler på sitt territorium, inkludert monumenter og symbol benyttet på det tidligere flagget.[12]
Avtalen tar sikte på å etablere et fredelig strategisk samarbeid bygd på demokratiske verdier, med et samarbeidsråd ledet av statsministrene.[12] Rådet skal også påse at avtalen og en påfølgende handlingsplan implementeres. De to statene forplikter seg til å oppgradere sine representasjonskontor i hverandres hovedsteder til fullverdige ambassader.[12]
Avtalen må ratifiseres av begge stater. Makedonia må gjennomføre avtalepunktene først, og når denne prosessen er komplett innen utgangen av 2018, skal Hellas ratifisere avtalen. I henhold til avtalen, skal det begge parter forplikter seg til være irreversibelt.[12]
Makedonias nasjonalforsamling ratifiserte avtalen 20. juni 2018.[13] Partiet VMRO-DPMNE boikottet avstemningen. Presidenten må undertegne ratifikasjonen for at den skal være rettskraftig.
Datoen for folkeavstemningen ble fastsatt av nasjonalforsamlingen til 30. september 2018. Parlamentsmedlemmene fra opposisjonspartiet VMRO-DPMNE boikottet avstemningen om folkeavstemningen.[14]
Velgerne ble ikke spurt om landets navn direkte, men om de støttet medlemskap i EU og NATO gjennom å godta avtalen som er undertegnet med nabolandet.[15] Spørsmålet velgerne ble bedt om å ta stilling til var: «Støtter du medlemskap i EU og NATO ved å godta avtalen mellom Republikken Makedonia og Republikken Hellas?»[16]
Folkeavstemningen var rådgivende og dermed ikke bindende. Resultatet av folkeavstemningen var gyldig dersom mer enn halvparten av velgerne deltok. Motstandere av navneendringen, inkludert president Gjorge Ivanov, oppfordret velgerne til å avstå fra å delta i folkeavstemningen.[17]
Folkeavstemningen endte med et flertallet til støtte for avtalen på 91,46 %.[18] Valgdeltakelsen var 36,91 %, altså under kravet til gyldig resultat.
Nasjonalforsamlingen vedtok 19. oktober 2018 med 80 av 120 stemmer å gå videre med endring av landets navn.[19][20] Åtte utbrytere vra VMRO-DPMNE, som eller boikottet avstemningen, støttet navneendringsprosessen.[21] To tredels flertall i nasjonalforsamlingen er nødvendig for grunnlovsendring. Prosessen med å endre landets navn i grunnloven krever flere avstemninger og var forventet å kunne være fullført i januar 2019.[19] I januar 2019 stemte nasjonalforsamlingen over grunnlovsendring i navnespørsmålet. To tredeler av nasjonalforsamlingens medlemmer stemte for navneendring.[22] 81 av 120 representanter stemte for å endre landets navn. VMRO-DPMNE boikottet avstemningen.[23]
I Hellas skapte spørsmålet om ratifisering av avtalen med nabolandet splittelse i koalisjonsregjeringen ledet av Alexis Tsipras.[24] Panos Kammenos, leder i partiet Uavhengige grekere, trakk 13. januar 2019 sitt partis støtte til regjeringen og gikk av som forsvarsminister.[25] Statsminister Tsipras varslet at han ville be den greske nasjonalforsamlingen om tillitsvotum. Også opposisjonspartiet Nytt demokrati er imot avtalen med nabolandet om navneendring. Tsipras' parti SYRIZA har 145 av 300 representanter i nasjonalforsamlingen. Regjeringen vant tillitsvotumet med 151 av de 299 representantene som avga stemme.[26] Den greske nasjonalforsamlingen godkjente avtalen med nabolandet med 153 mot 146 stemmer 25. januar 2019.[27][28]
Når Hellas har informert nabolandet om sin ratifikasjon, legger avtalen opp til at Makedonia skal informere andre stater og internasjonale organisasjoner om at landets navn er endret.[12] Avtalen forplikter også Hellas til å være første stat som ratifiserer tiltredelsesprotokollen for Makedonias medlemskap i NATO. Hellas la opp til at det skulle skje 8. februar 2019.[29] Hellas ble samme dato første stat som ratifiserte tiltredelsesprotokollen.[30] Den 12. februar 2019 erklærte regjeringen i Nord-Makedonia at landet skiftet navn med effekt fra samme dato.[31]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
