Den kinesiske mur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den kinesiske mur (kinesisk: 万里长城; pinyin: Wànlǐ Chángchéng, «Den 10 000 li lange mur» (10 000 kan på kinesisk like så gjerne benyttes som synonymt med "et svært høyt antall"); også 中国长城, Zhōngguó Chángchéng, «Den lange kinesiske mur»), også kjent som Den store mur, er ikke en mur men et samlenavn på en rekke militære forsvarsmurer. Murens lengde regnes å være 8 850 km, og målinger som startet i 2007, har fastslått at muren med alle sin forgreninger har en samlet lengde på 21 196 kilometer. Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk.[1][2]
Den kinesiske mur | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Kina | ||
Se også | [[Verdensarven i {{{sone}}}#Kina|Verdensarvsteder i {{{sone}}}]] | ||
Referanse | UNESCO nr. {{{nr}}} |
Den kinesiske mur er Kinas største turistattraksjon.
Byggingen foregikk i faser under flere forskjellige dynastier, fra 300-tallet f.Kr. fram til første del av 1600-tallet. Den er bygget av pakket jord og stein, og hovedsakelig bygget for å beskytte Kinas nordgrense mot nomadiske stammer. Ved noen anledninger i historien har muren blitt tvunget frem av angrep fra nord, som i 1644 da Qing-dynastiet erobret Ming-dynastiet Kina.[3]
Byggingen av den første kinesiske mur tilskrives ofte Kinas første keiser Qin Shi Huangdi, som på 200-tallet f.Kr. utvidet og knyttet sammen flere tidligere murer til en lang forsvarslinje (Qin Shi Huangdis lange mur). Kina har gjennom historien vært utsatt for utallige angrep fra nomadiske befolkningsgrupper i nord. Keiseren beordret bygging av en sammenhengende mur fra øst til vest. Under ledelse av general Meng Tian ble 300 000 bønder, soldater og kriminelle satt i arbeid. Titusener døde i tiårsperioden da byggingen pågikk.[3]
På begynnelsen av 1200-tallet rykket mongolene sørover under ledelse av Djengis Khan. I løpet av noen få år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesiske bønder livet, og mongolene tok makten i det veldige riket.
Deler av muren som var igjen i det 21. århundre var for det meste bygget under Ming-dynastiet på slutten av 1500-tallet. Lange strekk av muren er nedslitt og forfallen, eller forsvunnet der den er brukt som steinbrudd. Strekninger av muren er restaurert og har gjerne en høyden på seks til ti meter, slik det var vanlig på Ming-tiden. Flere godt restaurerte stykker av muren ligger nordvest og nord i byprovinsen Beijing, såpass nær selve byen at de lett kan besiktiges av turister på korte dagsutflukter. De mest besøkte partiene er ved Badaling og i noe mindre grad Simatai og Mutianyu. De restaurerte strekningen nær Beijing er blant verdens mest besøkte turistattraksjoner.[4][5]
Den kinesiske mur er verdens lengste bygning og verdens største militære forsvarsstruktur. I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007, ble stedet utnevnt som ett av de moderne underverkene. I dag er muren fredet, og ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1987.[4][6]
I 1932 gjentok eventyreren Robert Ripley[7] en påstand fra 1893 om at muren er det eneste menneskelige byggverk som er synlig fra månen. Neil Armstrong bekreftet dette, men Geographical Magazine har siden påvist at det Armstrong så, var en skyformasjon.[8]