Den irske uavhengighetskrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den irske uavhengighetskrigen, eller den anglo-irske krig, ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921. IRA regnet seg som Irlands rettmessige hær, underlagt parlamentet Dáil Éireann som ble opprettet i 1918. Krigen endte da britene tilbød våpenhvile for å kunne forhandle frem en avtale, noe som endte opp i den anglo-irske traktat.
Quick Facts Konflikt: Irsk uavhengighet ...
Den irske uavhengighetskrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Irsk uavhengighet | |||||||
Monument over uavhengighetskrigen i Dublin | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Den irske republikk | Storbritannia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Michael Collins Richard Mulcahy Cathal Brugha | Henry Hugh Tudor | ||||||
Styrker | |||||||
IRA: ca. 15 000 totalt rundt 3 000 ad gangen | British Army: 20 000 Royal Irish Constabulary: 9 700 Ulster Special Constabulary: 4 000 Andre enheter: 8 400 | ||||||
Tap | |||||||
ca. 550 | 740 drept |
Close