Den internasjonale romstasjonen
romstasjonen i kretsløp rundt Jorden / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den internasjonale romstasjonen (engelsk: International Space Station, ISS, russisk: Междунаро́дная косми́ческая ста́нция, МКС) er en romstasjon som per 2022 går i kretsløp rundt Jorden (i lav jordbane). Romstasjonen ble første gang tatt i bruk 2. november 2000,[1] og har vært kontinuerlig bemannet siden da. Den kretser i en banehøyde på i underkant av 350 km. Byggingen av romstasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom de fem romfartsorganisasjonene NASA (USA), Roskosmos (Russland), JAXA (Japan), CSA / ASC (Canada) og ESA (Europa).[2] I tillegg var Den Brasilianske Romfartsorganisasjonen (AEB, Brasil) samarbeidspartner gjennom en direkte kontrakt med NASA. Kinas romorganisasjon (CNSA) ytret ønske om å være med i prosjektet,[3] men i 2011 vedtok USAs kongress et dekret som forbød NASA å inngå tosidig samarbeid med Kina.[4]
Den internasjonale romstasjonen | |||
---|---|---|---|
Satellite Catalog Number | 25544 | ||
Kallesignal | Alpha, Station | ||
Besetning | 7 passasjer | ||
Masse | 419 725 kilogram | ||
Lengde | 73 meter | ||
Bredde | 109 meter | ||
Trykksatt volum | 837 m³ | ||
Atmosfæretrykk | 1 atm | ||
Land | USA, Storbritannia, Frankrike, Danmark, Spania, Italia, Nederland, Sverige, Canada, Tyskland, Sveits, Belgia, Japan, Norge, Russland (2024) | ||
Historie | |||
Operatør | NASA, Roskosmos, Den europeiske romfartsorganisasjon, JAXA, Agence spatiale canadienne | ||
I bane | 9 319 dager (26. mai 2024) | ||
Bemannet | 8 606 dager (26. mai 2024) | ||
Moderlegeme | jorda | ||
Banetype | lav jordbane | ||
Antall omløp | 146 276 (26. mai 2024) | ||
Har bestanddel | Zarja (6. desember 1998), Unity (6. desember 1998), Zvezda (26. juli 2000), Destiny (10. februar 2001), Quest Joint Airlock (15. juli 2001), Pirs (16. september 2001; 26. juli 2021), Harmony (26. oktober 2007), Columbus (11. februar 2008), Japanese Experiment Module (6. juni 2008), Poisk (12. november 2009), Tranquility (12. februar 2010), Cupola (8. februar 2010), Rassvet (18. mai 2010), Integrated Truss Structure (1. oktober 2000), Leonardo (1. mars 2011), Canadarm2 (2001), ExPRESS Logistics Carrier, Dextre (14. mars 2008), Mobile Servicing System, Power Data Grapple Fixture, Strela, External Stowage Platform, Bigelow Expandable Activity Module (28. mai 2016), Nauka (2021), Prichal (2021), Wentian module | ||
Banedetaljer | |||
Perigeum | 376 km over havet | ||
Apogeum | 398 km over havet | ||
Inklinasjon | 51,64 grad | ||
Gjennomsnittsfart | 7 706 m/s (27 743,8 km/h) | ||
Omløpstid | 92,68 minutt | ||
Konfigurasjon | |||
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 medddelte den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos at de vil trekke seg fra samarbeidet, grunnet vestlige sanksjoner mot Russland. Roskosmos vil overholde varslingsperioden på ett år.[5]
Alle ombord i romstasjonen er underlagt sine respektive hjemlands lovgivning. Eventuelle lovbrudd ombord er således et anliggende for nasjonale myndigheter.[6]