Den gylne rose
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den gylne rose er en pavelig utmerkelse. Den anses som en av de fornemste hedersbevisninger i Den katolske kirke.
Den gylne rose er utformet som en naturalistisk rose med stilk, blader, knopper og blomster og er laget i gull. Rosen kan også være besatt med edelstener, i særdeleshet safirer. Den kan også utstyres med vase.[1] Tildeling av Den gylne rose skjer etter at rosen velsignes, salves og påføres røkelse i en seremoni som avholdes fjerde søndag i fastetiden, også kalt rosesøndag, midtfaste eller laetare. Den kan deretter gis som utmerkelse til en særlig begunstiget person eller gis til en kirkelig institusjon eller samfunn.
De første eksempler på tildeling av en gyllen rose som hedersbevisning stammer fra pave Leo IXs tid (1049–54), da slike ble gitt til særlig begunstigede konger og fyrster.[1] Valdemar Atterdag (1321-75) ble tildelt rosen da han besøkte paven i Avignon.[2] I slike tilfeller kunne tildeling av den gylne rosen også ha politisk betydning. Etter 1759, da pave Klemens XIII ga Den gylne rose til dogen av Venezia, ble hedersbevisningen utelukkende gitt til katolske fyrster eller kirkelige institusjoner.
Under pave Benedikt XV (1914–22) stoppet tildelingene, men ble gjenopptatt under etterfølgeren pave Pius XI (1922–39).[1] Velsignelsen av rosen finner sted hvert år. Rosen oppbevares i Vatikanet dersom ingen verdig mottaker er utpekt.
