Den gråmalte keramikk-kulturen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den gråmalte keramikk-kulturen (engelsk: Painted Grey Ware, PGW) var en arkeologisk kultur i indisk jernalder på det nordindiske lavlandet og elvedalen Ghaggar som varte omtrentlig fra 1200 f.Kr. og til 600 f.Kr.[1][2] Den var samtidig med og etterfølger av den svart- og rødmalte keramikk-kulturen, som varte omtrentlig fra 1100- til 800-tallet f.Kr. Den tilsvarer den sene vediske periode. Den ble etterfulgt av den nordlige svarpolerte keramikk-kulturen ca 500. f.Kr.
Den gråmalte keramikk-kulturen er, som betegnelsen indikerer, karakterisert av keramikkstil hvor framragende, grå keramikkboller var malt med geometriske mønstre i svart.[3] Kulturen er assosiert med landsby- og bobosetninger, men ikke slike store byer som i induskulturen. Den hadde domestiserte hester, elfenbeinsarbeider, og begynnende jernmetallurgi.[4] Denne forståelsen av kulturen kan bli endret ved at undersøkelsene til arkeologen Vinay Kumar Gupta som antyder at Mathura var det største setet for kulturen, bestående av et areal på 375 hektar, eller 2500 x 1500 meter.[5] To perioder for kulturen er identifisert ved Ahichhatra; den eldste fra rundt 1500 til 800 f.Kr., og den seneste fra 800 til 400 f.Kr.[6] Det totale antallet steder oppdaget så langt er mer enn 1100.[7]