Den franske union
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den franske union (fransk: L'Union française) var mellom 1946 og 1958 betegnelsen på Frankrike og landets oversjøiske besittelser. Unionen ble etablert av den fjerde republikks forfatning av 27. oktober 1946,[1] som endret statusen til de franske koloniene. Disse ble omgjort til oversjøiske departementer og territorier og innbyggerne fikk rettigheter på linje med franske borgere. Den franske union ble ved overgangen til den femte franske republikk i 1958 etterfulgt av Communauté française,[2] et løsere forbund.