Den argentinske uavhengighetskrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den argentinske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia de Argentina) var en rekke konflikter og militære felttog som ble utkjempet for å frigjøre Visekongedømmet Río de la Plata, som besto av det som i dag er Argentina, Uruguay, Paraguay, Bolivia og deler av Chile, fra det spanske styret. Denne krigen var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en serie selvstendighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av napoleonskrigene i Europa. Dermed hadde denne konflikten militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, særlig med den chilenske uavhengighetskrigen, og hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de søramerikanske landene.
Guerra de Independencia de Argentina | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene | |||||||
Kampen ved San Lorenzo, av Ángel della Valle. Kartet under viser det det første Øvre Perú-felttoget.[1] | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Patrioter: Río de la Platas forente provinser[4] Chile[5] Utenlandske frivillige Utbrytere: Liga Federal[6] Paraguay[7] | Rojalister: Spania Río de la Plata Perú Portugal[8] | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Manuel Belgrano José de San Martín Martín Miguel de Güemes William Brown Juan José Castelli † Antonio González de Balcarce José Casimiro Rondeau Bernardo O'Higgins José Gervasio Artigas Fulgencio Yegros José Gaspar Rodríguez de Francia | Francisco Javier de Elío Baltasar Hidalgo de Cisneros Antonio Pareja Gabino Gaínza Mariano Osorio Joaquín de la Pezuela José Manuel de Goyeneche Manuel Atanasio Cabañas Gaspar de Vigodet José de la Serna | ||||||
Krigen i Río de la Plata ble utkjempet mellom 1810 og 1818 mellom argentinske styrker under Manuel Belgrano og José de San Martín mot de spanske og amerikanske rojaliststyrkene, som ville opprettholde det spanske styret. Vi kan skille mellom tre hovedfronter i denne krigen: den nordlige, den østlige og fronten på forsiden av Andesfjellene. 9. juli 1816 ble en forsamling samlet i San Miguel de Tucumán, som deretter erklærte Argentinas fullstendige uavhengighet og lagde en provisorisk grunnlov. Krigen fortsatte med felttog i dagens Chile for å frigjøre dét landet, og da selvstendigheten hadde blitt sikret i 1818, etter harde kamper mot rojalistene og mot andre selvstendighetsbevegelser, begynte San Martín å forberede seg på å invadere Peru for å frigjøre resten av kontinentet fra spanjolene.