Den arabisk-israelske krig i 1948
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den arabisk-israelske krig i 1948 (arabisk: النكبة, «al-Nakba», hebraisk: מלחמת השחרור, kalt selvstendighetskrigen eller frihetskrigen) er betegnelsen for den første av en serie væpnede konflikter mellom staten Israel, palestinerne og de arabiske nabolandene. Av palestinerne blir krigen betegnet som katastrofen, al-Nakba.[3] Den var den første av en lang rekke konflikter og kriger mellom arabere og jøder i det som senere er kjent som Midtøsten-konflikten.
Objektivitet: Artikkelen støtter seg i hovedsak til to kilder som ikke kan betraktes som objektive, behov for å supplere med mer solide og objektive kilder. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Den arabisk-israelske krig | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den arabisk-israelske konflikten og Israel-Palestina-konflikten | |||||||||
| |||||||||
Stridende parter | |||||||||
Israel Før 26. mai: Haganah Irgun Stern-gjengen | Egypt Syria Den arabisk befrielseshære | ||||||||
Kommandanter og ledere | |||||||||
Yaakov Dori Yigael Yadin | Glubb Pasha Abd al-Qadir al-Husayni Hasan Salama Fawzi al-Qawuqji | ||||||||
Styrker | |||||||||
29 677 ved oppstarten – 108 300 i desember 1948 | Egypt: 10 000 ved start, økende til 20 000 Irak: 5 000 ved start økende til 15–18 000 Syria: 2 500–5 000 Transjordan: 6 000–12 000 Libanon: 1 000 til start stigende til 2 000 (Pollack, 2004; Sadeh, 1997) Saudi-Arabia: 800–1 200 Et ukjent antall jemenitiske tropper Den arabiske frigjøringshær: 3 500–6 000 | ||||||||
Tap | |||||||||
6 373 (4 000 militære og omkring 2 400 sivile) | Uvisst (mellom 5 000 og 15 000) | ||||||||
Den 14. mai 1948, et halvt år etter at FNs delingsplan for Palestina ble stemt frem, erklærte David Ben-Gurion Israel for en jødisk uavhengig og selvstendig stat.[4] Dette ble ikke anerkjent av nabolandene Syria, Egypt, Transjordan, Libanon og Irak, som angrep den nylig etablerte staten. Kampene foregikk i hovedsak på landområdet til det tidligere britiske territoriet som var blitt til staten Israel, og senere i krigen til en viss grad på Sinaihalvøya. Krigen sluttet med våpenhvilen i 1949, men dette innebar ikke slutten på den arabisk-israelske konflikten.