Den angolanske selvstendighetskrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den angolanske selvstendighetskrigen (portugisisk: A Guerra da Independência de Angola) begynte som et opprør mot den påtvungne bomull-innhøstningen, og utviklet seg til å bli en ideologisk uavhengig kamp for frigjøringen av Angola. Krigen blir regnet som en del av den større krigen portugiserne førte i Afrika for å bevare sitt kolonivelde der. 11 separatistgrupper deltok i kampene.
Den angolanske selvstendighetskrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den portugisiske kolonikrigen Den kalde krigen (indirekte) | |||||||
Portugisiske soldater i Angola. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Portugal Sør-Afrika Støttet av: Rhodesia USA[1] Israel[2] | MPLA Støttet av: Jugoslavia Sovjetunionen (1961–71, 1974–75) Cuba Algerie[3] Tanzania [4] Øst-Tyskland[5] Tunisia[6] FNLA Støttet av: Zaire Kina UNITA Støttet av: Kina (fra 1966)[7] FLEC Støttet av: Zaire[8] Kongo-Brazzaville[9] | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
António de Oliveira Salazar Marcelo Caetano Francisco da Costa Gomes | Holden Roberto Jonas Savimbi Arnaldo Ochoa Sánchez | ||||||
Styrker | |||||||
65,000 | 18,000 | ||||||
Tap | |||||||
3,258 døde | 50,000 |
Den portugisiske kolonikrigen 1961-1974 |
---|
Flere andre utenlandske stater støttet ulike grupperinger, som utviklet seg til en av den kalde krigens stedfortrederkriger. Portugal mottok støtte fra det Apartheid-styrte Sør-Afrika. Krigen endte i 1975 da nellikrevolusjonen i Portugal styrtet det portugisiske regimet. Den nye regjeringen gikk inn for å la koloniene bli selvstendige, og i 1975 ble Alvor-avtalen undertegnet mellom den angolanske regjeringen, UNITA, MPLA og FNLA. Etter at portugiserne trakk seg ut, begynte uenighetene mellom de ulike angolanske fraksjonene å blottlegges, og landet ble kastet inn i en langvarig borgerkrig som varte helt til 2002.