Den anglo-zanzibarske krigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den anglo-zanzibarske krigen ble utkjempa mellom Storbritannia og Zanzibar 27. august 1896. Konflikten varte i 38 minutter,[lower-alpha 1] og er historiens korteste krig.[3] Årsaken til krigen var den britiskvennlige sultanen Hamad bin Thuwainis dødsfall 25. august 1896 og sultan Khalid bin Barghashs tiltreden. De britiske myndighetene foretrakk Hamud bin Muhammad, som var mer britiskvennlig. En betingelse i en traktat fra 1886 var at den britiske konsulen skulle godkjenne tronfølgeren, og Khalid hadde ikke fått denne godkjennelsen. Britene anså dette som et casus belli og sendte et ultimatum til Khalid med krav om at han skulle trekke seg og forlate palasset. Khalid svarte ved å tilkalle palassgarden og barrikadere seg inne i palasset.
Den anglo-zanzibarske krigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Sultanens harem etter bombardementet. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Storbritannia | Zanzibar | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Harry Rawson Lloyd Mathews | Khalid bin Barghash Saleh | ||||||
Styrker | |||||||
Land: 1 050 Sjø: 3 kryssere 2 kanonbåter | Land: 2 800 4 artilleristyrker 1 kystartilleri Sjø: 1 sultanskip 2 barkasser | ||||||
Tap | |||||||
1 såra[1] | 500 drepte og såra[2] 1 sultanskip senka 2 barkasser senka 1 kystartilleri ødelagt |
Ultimatumet utløp 27. august kl. 09.00 østafrikansk tid, og britene hadde da samlet tre kryssere, to kanonbåter, 150 marinesoldater og sjøfolk og 900 zanzibarere i havneområdet. Royal Navys kontingent ble kommandert av kontreadmiral Harry Rawson, mens zanzibarerne ble kommandert av brigadegeneral Lloyd Mathews for den zanzibarske hæren. Rundt 2 800 zanzibarere forsvarte palasset; de fleste ble rekruttert fra sivilbefolkninga, men tallet inkluderer også palassgarden og flere hundre tjenere og slaver. Forsvarerne hadde flere kanoner og maskingeværer som blei plassert foran palasset med front mot de britiske skipene. Et bombardement som begynte kl. 09.02 satte fyr på palasset og satte artilleriet ut av funksjon. Et lite sjøslag senket det zanzibarske sultanskipet og to mindre båter, og noen skudd ble avfyrt mot de britiskleda zanzibarske troppene da de gikk mot palasset. Palassflagget ble skutt ned og skuddvekslinga sluttet kl. 09.40.
Omkring 500 av sultanens soldater ble drept eller såret, mens kun én britisk sjømann ble skadet. Sultan Khalid fikk asyl i det tyske konsulatet før han flyktet til Tanganyika. Britene innsatte raskt sultan Hamud som leder for en marionettregjering. Krigen var slutten på Zanzibars sjølstendighet og begynnelsen på en periode med tung britisk innflytelse.