Den østerrikske skole
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den østerrikske skole er en skole innenfor samfunnsøkonomisk lære som blir knyttet til Carl Menger (1840–1921) og de økonomene som ble tiltrukket av hans lære. Banebrytende er hans subjektive nytteteori, presentert i boken Grundsätze der Volkswirtschaftslehre fra 1871. Subjektive og individuelle nytteskalaer danner utgangspunkt for dannelsen av relative markedspriser. Videreutviklingen av skolen ble utført av Eugen von Böhm-Bawerk, Friedrich Wieser, som bygde på Menger sitt arbeid og utvidet det til kapital, rente og produksjonsteori. Den østerrikske skole fortsetter å være en inspirasjonskilde for flere markedsliberale økonomer, andre forskere og politikere, men har ikke fått innpass i det som omtales som «mainstream»-økonomi og regnes derfor til paraplygruppen heterodoks økonomi.
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Den østerrikske idétradisjon skiller seg i stor grad fra nyklassisk økonomi. Studiet av menneskelig handling (Human Action) er i den østerrikske skole kjent som praxeologi. Praxeologi er nøytral med hensyn til det endelige mål for handlingen, ifølge Ludwig von Mises. Menneskelig handling er den logiske konsekvens av noen grunnleggende sannheter – det viktigste aksiom er målrettet handling for å fjerne ubehag. Individer handler bevisst for å nå valgte mål. Disse preferanser er individuelle, og forskjellige for forskjellige individer på forskjellige tidspunkter. Hvorvidt individet har «fjernet ubehag» gjennom sine handlinger, er en personlig og subjektiv vurdering.