De tsjekkoslovakiske legionene
From Wikipedia, the free encyclopedia
De tsjekkoslovakiske legionene (tsjekkisk: Československé legie, slovakisk: Československé légie) er en betegnelse for militære enheter bestående av frivillige tsjekkiske og slovakiske soldater som kjempet på ententens side under første verdenskrig (og senere på de hvites side under den russiske borgerkrig. Etableringen av disse legionene var en del av en strategi utformet av den tsjekkoslovakiske uavhengighetsbevegelsen ledet av Tomáš G. Masaryk, Edvard Beneš og Milan Rastislav Štefánik og hadde som mål å oppnå uavhengighet fra Østerrike-Ungarn samt vinne anerkjennelse som en suveren og selvstendig tsjekkoslovakisk stat.[1]
De tsjekkoslovakiske legionene Československé legie Československé légie | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Aktiv | 1914–1920 | ||
Land | ![]() | ||
Etablert | 1914 | ||
Nedlagt | 2. september 1920 | ||
Størrelse | Inntil 200 000 | ||
Operativt oppdrag | |||
Oppdrag | Oppnå uavhengighet fra Østerrike-Ungarn samt vinne Ententens støtte til opprettelsen av en suveren og selvstendig tsjekkoslovakisk stat. | ||
Konflikter | Første verdenskrig Den russiske borgerkrig |
Legionene ble opprettet i Russland, Frankrike og Italia og hadde grunnlag fra små militære enheter organisert etter krigsutbruddet i august 1914 bestående av frivillige tsjekkere og slovaker. Etter hvert valgte mange tsjekkere og slovaker i den østerriksk-ungarske hæren, som enten hadde desertert eller blitt tatt til fange, å slutte seg til disse enhetene. Man regner med at omkring 200 000 mann tjenestegjorde i legionene.
Den største og mest betydningsfulle av disse legionene var legionen på østfronten, som var en regulær kampstyrke under russisk ledelse. Etter at Russland trådte ut av krigen i 1918 kjempet den tsjekkoslovakiske legionen på de hvites side mot bolsjevikene, og tok blant annet kontrollen over store strekninger av den transsibirske jernbanen. Etter at Tsjekkoslovakia i 1918 ble en uavhengig stat kjempet legionen seg gjennom det østlige Russland for å nå havnebyen Vladivostok for på den måten å kunne returnere til deres nyopprettede hjemland. I september 1920 forlot de endelig Russland og ankom hovedstaden Praha året etter.