De tre vise menn
From Wikipedia, the free encyclopedia
De tre vise menn, også kalt hellige tre konger, er den kristne tradisjonens vanligste tolkning av Bibelens fortellinger om de østerlandske stjernetyderne som Betlehemsstjernen angivelig førte til Betlehem og Jesu fødested.
De omtales i Matteusevangeliets kapittel 2, vers 1–12: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra østen til Jerusalem og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» [1] Til tross for at bibelhistorien ikke nevner antallet, har troende antatt at de var tre, ettersom de overrakte tre gaver til Jesusbarnet: gull, røkelse og myrra.[2]
Tidlig oppstod en rik legendedannelse, og vismennene fikk navnene Kaspar, Melchior (Melkior) og Balthasar (Baltasar). Deres besøk hos Jesusbarnet feires i den vestlige verden på trettende dag jul eller Helligtrekongersdag, 6. januar (epifania).