David Woodard
amerikansk skribent og komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
David Woodard (født 6. april 1964) er en amerikansk dirigent og forfatter. I 1990-årene innførte han termen «prequiem», et teleskopord som kobler ordene «preemptive» og «requiem», for å beskrive sine buddhistiske verker viet til og fremført mens eller rett før en person avgår ved døden.[4][5]
David Woodard | |||
---|---|---|---|
Født | 6. apr. 1964[1] (60 år) Santa Barbara[2] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, skribent | ||
Utdannet ved | University of California, Santa Barbara Eugene Lang College of Liberal Arts San Marcos High School | ||
Ektefelle | Sonja Vectomov (2014–)[3] | ||
Nasjonalitet | USA Canada | ||
Signatur | |||
Gravferdstjenesten i Los Angeles, der Woodard var dirigent og musikkregissør, avholdt i 2001 en borgerlig seremoni ved kabelbanen Angels Flight, til minne om avdøde Leon Praport og til ære for hans enke Lola, som begge ble ofre for en ulykke på kabelbanen.[6][7] Han har også gjennomført rekviem for ville dyr, blant annet for brunpelikanen. Dette ble utført på toppen av en slette i nærheten av en strand hvor dette dyret hadde falt.[8][9] Han er kjent for å bruke farget blekk når han skriver sine musikkarrangementer.[10]
Timothy McVeigh ba Woodard om å lede en «prequiem»-messe like før McVeigh ble henrettet i Terre Haute, Indiana. Woodard uttalte i den anledning at han ikke underkjente at McVeigh hadde begått en «forferdelig gjerning» da han utløste bomben i Oklahoma City, men ønsket å gi trøst og lindring. Derfor sa Woodard ja og uroppførte coda-delen av sin komposisjon Ave Atque Vale med et lokalt kor i St. Margaret Mary-kirken i nærheten av Terre Haute-fengselet. Blant publikum satt de personene som neste morgen skulle være vitner ved henrettelsen av McVeigh.[11] Erkebiskop Daniel M. Buechlein ba pave Johannes Paul II om å velsigne Woodards partitur, det samme gjorde senere kardinal Roger Mahony.[12][13][14]
Woodard er også kjent for å ha laget kopier av den såkalte «Dreamachine», som er en mildt psykoaktiv lampe. Lampene har blitt utstilt på kunstmuseer over hele verden. I Tyskland og Nepal er han kjent for å ha skrevet for det litterære tidsskriftet Der Freund, blant annet om karmaen mellom artene, plantenes bevissthet og den paraguayanske bosetningen Nueva Germania.[15]