David Irving
britisk forfatter / From Wikipedia, the free encyclopedia
David John Cawdell Irving (født 24. mars 1938 i Hutton ved Brentwood i Essex i England) er en omstridt britisk forfatter og selvlært historiker[6] som har skrevet nærmere tretti bøker om den andre verdenskrig. Blant bøkene er The Destruction of Dresden og biografier om Hermann Göring, Joseph Goebbels, Erhard Milch og Winston Churchill. Størst oppmerksomhet og de høyeste salgstallene fikk Irving som forfatter da han i 1977 utga Hitler's War, en biografi om Hitlers krigsår. Irvings faglige meritter er både omstridte og bestridte, og han regnes som svært kontroversiell, noe som understrekes av at åtte land nekter Irving innreise. Mens mange andre historikere vil berømme Irving for hans evne til å spore opp ukjente kilder, avviser de som oftest hans tolkninger av kildene som lite troverdige. Irving satt fengslet i Østerrike i 13 måneder, fra 2005 til 2006, etter å ha blitt arrestert og dømt for å ha «benektet holocaust» under et foredrag i 1989.[7]
David Irving | |||
---|---|---|---|
Født | David John Cawdell Irving 24. mars 1938[1][2][3] (86 år) Brentwood | ||
Beskjeftigelse | Essayist, journalist, skribent, biograf, kommentator[4] | ||
Utdannet ved | University College London Imperial College London Brentwood School | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Språk | Engelsk[5] | ||
Emne(r) | Andre verdenskrig, inkludert biografier om Hitler, Goebbels og Churchill | ||
Debut | The Destruction of Dresden (1963) | ||
Nettsted | http://www.fpp.co.uk/ | ||
IMDb | IMDb | ||
1Irving har ingen formell bakgrunn som historiker, og er svært kontroversiell både i fagmiljøer og generelt i offentligheten. |
Til tross for at hans forfatterskap i all vesentlighet knytter seg til andre temaer enn holocaust, har Irving siden 1988 vært mest kjent som holocaustbenekter. Denne betegnelsen avviser han imidlertid selv, idet han har argumentert for at drapene på jøder under den andre verdenskrig ikke skjedde som følge av en bevisst plan og at gasskamrene ikke fantes. Irvings oppfatninger om holocaust var et hovedtema i den svært medieomtalte injuriesaken som han førte mot Deborah Lipstadt i 2000, en rettssak han tapte.