From Wikipedia, the free encyclopedia
David Hunter Hubel (født 27. februar 1926 i Windsor i Canada, død 22. september 2013[19]) var professor i nevrobiologi og professor emeritus ved Harvard Medical School.
| David H. Hubel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. feb. 1926[1][2][3][4] Windsor | ||
| Død | 22. sep. 2013[1][2][5][6] (87 år) Lincoln | ||
| Beskjeftigelse | Lege, hjerneforsker, universitetslærer, nevrolog | ||
| Utdannet ved | McGill University Faculty of Medicine and Health Sciences | ||
| Nasjonalitet | Canada USA | ||
| Gravlagt | Mount Royal Cemetery[7] | ||
| Medlem av | Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina National Academy of Sciences (1971–)[8] American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1994–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[9] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Louisa Gross Horwitz-prisen (1978)[10]
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1981) (sammen med: Torsten N. Wiesel, Roger W. Sperry)[11][12] Dickson-prisen i medisin (1980) Rosenstiel-prisen (1971)[13] Karl Spencer Lashley Award (1977)[14] Canadian Medical Hall of Fame (2006)[15] Charles F. Prentice Medal (1993)[16] Honorary doctorate from the McGill University Utenlandsk medlem av Royal Society (1982)[17] Ralph W. Gerard Prize (1993)[18] Honorary doctorate of the Autonomous University of Madrid Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Æresdoktor ved Ohio State University | ||
| Arbeidssted | Harvard University Johns Hopkins University | ||
| Fagfelt | Nevrofysiologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Carla J. Shatz | ||
| Kjent for | Synet | ||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1981 |
Hubel ble født i Windsor i Ontario til amerikanske foreldre i 1926. Hans farfar utvandret som barn til USA fra den bayerske byen Nördlingen. I 1929 flyttet hele familien hans til Montréal, der han tilbrakte sine formative år. Fra alderen 6 til 18 år, utdannet han seg ved Strathcona Academy i Outremont, Quebec. Senere studerte han matematikk og fysikk ved McGill University, og deretter gikk han på medisinsk skole der. I 1954 flyttet han til USA for å jobbe ved Johns Hopkins University School of Medicine som assistent innen nevrologi. Han tjenestegjorde senere i den amerikanske hæren og ble utstasjonert ved Walter Reed Hospital.
Han var med-mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1981 sammen med Torsten Wiesel for deres forskning og oppdagelser vedrørende informasjonsbehandling i det visuelle systemet. Nobelprisen ble delt med forsker Roger W. Sperry for hans uavhengig forskning på de cerebrale hemisfærene. I 1978 ble Hubel og Torsten Wiesel tildelt Louisa Brutto Horwitz Prize fra Columbia University.
Hubel og Wiesel fikk Nobelprisen for to store bidrag: For det første for deres arbeide med utvikling av den visuelle systemet, som involverte en beskrivelse av okulær dominans kolonner på 1960-og 1970-tallet, og 2. for deres arbeid med å etablere et grunnlag for visuell nevrofysiologi, som beskriver hvordan signaler fra øyet behandles av hjernen til å generere bevegelsesdetektorer, stereoskopisk dybde detektorer og farge detektorer, som er byggesteinene i den visuelle verden.
Ved å frata kattunger fra å bruke det ene øyet, viste de at kolonner i den primære visuelle hjernebarken mottar innspill fra de andre øyet tok over områder som normalt ville fått innspill fra det øyet som de ikke fikk sett på. Dette har viktige implikasjoner for forståelsen av deprivasjon amblyopi, en type visuelt tap som skyldes ensidig visuell deprivasjon. Disse kattungene fikk heller ikke mulighetene til å utvikle områder i hjernen som mottar innspill fra begge øynene. Dette er en funksjon som er helt nødvendig for å få et binokulært syn.
Hubel og Wiesels eksperimenter viste at en okulær dominans utvikler seg irreversibelt tidlig i barndommen. Disse studiene åpnet døren for mer forståelse og rett behandling av grå stær og skjeling hos barn og ungdommer. Forsøkene var også viktige i senere studier om kortikale plastisitet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
