Dasht-e Lut
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dasht-e Lut, også skrevet Dasht-i-Lut (persisk: دشت لوت), er en stor, ubebodd saltørken i sørøstlige Iran og verdens 25. største ørken.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/46/Dasht-e_Lut_Iran_2006-02-28_ISS012-E-18779.jpg/640px-Dasht-e_Lut_Iran_2006-02-28_ISS012-E-18779.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a9/Map_iran_biotopes_simplified-fr.png/640px-Map_iran_biotopes_simplified-fr.png)
Irans topografi er preget av et 480 km langt og 320 km bredt[1] platå omkranset av fjell og oppdelt i flere nedbørfelt uten avrenning til havet. Dasht-e Lut er blant de største av disse ørkenbassengene, og er også det varmeste og tørreste stedet i verden. Det andre store ørkenbassenget er Dasht-e Kavir.
Dasht-e Lut dekker et område på ca. 51 800 km².[2]
I vårens regnsesong renner vann ned fra Kermanfjellene etter kort tid, men bassenget tørker raskt igjen. Vannet etterlater bare stein, sand og salt. Som et resultat av dette er Dasht-e Lut generelt betraktet som en abiotisk sone.
Den østlige delen av Dasht-e Lut er et lavtliggende platå bestående av saltsletter. I motsetning til denne delen har den sentrale delen blitt formet av vind til en rekke parallelle fjellrygger og furer, som strekker seg over 150 km og kommer opp i 75 meters høyde.[1] I dette området finnes også raviner og slukhull. I store deler av regionens består overflaten av svart lava. Dette mørke laget absorberer solinnstrålingen effektivt.
Den sørøstlige delen av ørkenen er dekket av sand akkurat som en Sahara-erg, med 300 meter høye sanddyner, blant de høyeste i verden.[1]
Ørkenen er et turistmål.[3] UNESCO vedtok i 2016 å oppføre ørkenen på verdensarvlisten.[4]