Damnatio memoriæ
From Wikipedia, the free encyclopedia
Damnatio memoriæ er en latinsk frase som bokstavelig betyr «minnets fordømmelse» i betydningen å utradere en person fra felles erindring; det vil si at det foreligger en dom om at personen ikke lenger skal huskes, som om vedkommende aldri har eksistert. Det var en form for vanære som kunne vedtas av det romerske senatet overfor forrædere eller andre som hadde påført den romerske staten skam. Hensikten var å fjerne noen fra historien, en oppgave som var langt enklere i antikk tid, da dokumentasjon var langt mer sparsommelig. Rent praktisk skjedde det ved at navnet ble fjernet fra innskrifter og hodet fjerne fra statuer (som ofte ble gjenbrukt, ved å få et hode forestillende en annen person).
Damnatio memoriæ forekom også i andre land og til andre tider: I det nye rike i Egypt ble faraoer som Hatshepsut, Akhnaton, Smenkhkare og Tutankhamon fjernet fra felles minne på dette vis. Et svensk eksempel er Gustav IV Adolf da han ble avsatt i mai 1809. I Sovjetunionen under Stalin ble offisielle fotografier regelmessig retusjert for å være i overensstemmelse med den rådende politiske oppfatningen.