amerikansk film fra 1996 From Wikipedia, the free encyclopedia
Dagslys (originaltittel: Daylight) er en amerikansk katastrofefilm fra 1996 regissert av Rob Cohen. Filmen handler om en katastrofe som oppstår i en tunnel mellom Manhattan og New Jersey. Masse mennesker blir sperret inne. En profesjonell redningsmann befinner seg tilfeldigvis i nærheten og sendes inn for å redde de gjenlevende. En eksplosiv brann vanskeliggjør redningsarbeidet og de overlevende må finne en alternativ vei ut. Hovedrollen spilles av Sylvester Stallone, mens sentrale biroller spilles av Amy Brenneman, Viggo Mortensen, Dan Hedaya, Stan Shaw, Karen Young og Danielle Harris.
Dagslys | |||
---|---|---|---|
orig. Daylight | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Katastrofefilm / Action / Thriller | ||
Utgivelsesår | 1996 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 1 t. 54 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 15 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Rob Cohen | ||
Produsent | John Davis David T. Friendly Joseph Singer | ||
Manusforfatter | Leslie Bohem | ||
Musikk | Randy Edelman | ||
Sjeffotograf | David Eggby | ||
Klipp | Peter Amundson | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | Sylvester Stallone | ||
Biroller | Amy Brenneman Viggo Mortensen Stan Shaw Dan Hedaya Karen Young Danielle Harris | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 80 millioner (estimat) | ||
Prod.selskap | Universal Pictures Davis Entertainment Joseph M. Singer Entert. | ||
Premiere | 6. desember 1996 (USA) 24. januar 1997 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Filmen ble ingen publikumsuksess i USA, men gjorde det bedre utenfor landets grenser. Den ble ikke så godt mottatt av filmkritikerne.
Filmen starter under ettermiddagsrushet i New York der en stjålet bil raser gjennom en av tunnelene som binder sammen Manhattan og New Jersey. Den kolliderer med en lastebil med giftige kjemikalier, noe som resulterer i en enorm eksplosjon som antenner mesteparten av tunnelen og menneskene i den. Den suspenderte redningsmann Kit Latura kommer tilfeldigvis kjørende ved tunnelen like etter katastrofen og skjønner raskt alvoret i situasjonen. Han får i oppdrag å ta seg inn for å se etter overlevende. Han klarer å finne en vei inn og lokaliserer en gruppe overlevende, men blir selv blir sittende fast. Derfra begynner gruppens forsøk på å finne en vei ut. Tidsaspektet blir viktig siden luften er i ferd med å tynnes ut. I tillegg truer enorme vannmasser fra Hudsonelva med å bryte gjennom kritiske punkter i tunnelsystemet som ble skadet i eksplosjonen.
Filmen ble ingen suksess på amerikansk kino hvor den innbrakte $33 millioner. Den gjorde det bedre utenfor USA hvor den innbrakte $125 millioner. Den endte dermed på en totalomsetning på over $159 millioner.[1] Den havnet på en 17. plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1996,[2] men så langt nede som på 48. plass i USA.[3]
Den ble ingen stor kinosuksess i Norge, men ble den fjerde mest utleide filmen på video i 1997.[4]
Produksjonskostnadene var på 80 millioner dollar.[5]
Den fikk forholdsvis dårlige kritikker og har kun oppnådd 25 % på Rotten Tomatoes.[6] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den to av fire stjerner,[7] mens Leonard Maltin gav den tre av fire.[8]
Anmelderne var noe blandet i Norge. VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev: «Stallone profitterer grovt på mykere og mer sårbare elementer hos heltefiguren enn vi er vant til. Sentimentaliteten er stort sett tømme-holdt. Menneskene virker levende. Action'en, stunt'ene og eksplosjonene likevel såpass fantastiske og eventyrpregede at det blir spektakulært nok. Og tradisjonell filmvold er faktisk fraværende».[9] Aftenpostens anmelder var også jevnt over positiv og skrev: «Filmen er meget vellaget, selv om manuskriptet og replikkene kan være like gjørmete som hullene i tunnelen. Åpningsscenene sitter som skuddsalver, og tempoet holdes stødig oppe. Alt er teknisk imponerende gjennomført, filmen er en orgie i special effects».[10] Anmelderen i Bergens Tidene var også jevnt over fornøyd og skrev: «Rob Cohen har laget en katastrofe-film som driver deg ned i setet i pur actionglede. Han har strødd akkurat nok overraskelser ut-over de to timene til at du holder pus-ten neste gang du kjører gjennom Fløyfjellstunnelen».[11] Dagbladets anmelder var ikke like positiv og gav den terningkast tre, med begrunnelsen: «Dagslys bærer alle preg av å være påkostet, skjønt det er neppe manusutvikling pengene er gått til. Spesialeffektene har nok tatt det meste».[12]
Filmen ble tildelt en Golden Reel av Motion Picture Sound Editors i USA. Den ble nominert til en Oscar i klassen beste lydeffekter.[13]
Alle tunnelscenene ble innspilt i Roma, mens de andre scenen ble innspilt i New York og New Jersey.[14] Opptakene ble gjort høsten 1995 og vinteren 1996.[14] Stallone beskrev innspillingen som de mest krevende han hadde vært borti.[15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.