![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ee/Cyril_Burt_1930s.jpg/640px-Cyril_Burt_1930s.jpg&w=640&q=50)
Cyril Burt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Cyril Lodowic Burt (født 3. mars 1883, død 10. oktober 1971) var en engelsk psykolog og forsker som arbeidet med pedagogisk psykologi, intelligens og arvelighet.
Cyril Burt | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. mars 1883[1][2][3][4]![]() Westminster | ||
Død | 10. okt. 1971[1][2][3][4]![]() London | ||
Beskjeftigelse | Psykolog, universitetslærer, genetiker, biolog ![]() | ||
Utdannet ved | Jesus College Christ's Hospital | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | British Psychological Society | ||
Utmerkelser | Career Achievement Award for Distinguished Psychological Contributions to Education (1968)[5] Fellow of the British Academy Knight Bachelor | ||
I løpet av sin karrière, så publiserte Burt innenfor en rekke temaer bl.a. psykometri, vitenskapsfilosofi og parapsykologi. Hans forskning om arveligheten av intelligens (slik som målt ved IQ-tester) ved å anvende tvillingstudier, ledet til kontroverser."[6][7][8][9] Like etter at Burt døde, ble det klart at hans arkiver og notater hadde blitt brent, og han ble anklaget for å ha fabrikkert sine forskningsdata. I 2007-utgaven til Encyclopædia Britannica, så bemerkes det at det eksisterer en enighet rundt at den senere delen av hans arbeidet er heftet ved mangler og at en rekke akademikere mener at dataene var falsifiserte, selv om de tidligere ble ansette som gyldige.[10]
Dette synet ble fremmet av Oliver Gillie (1976) og Leon Kamin (1974).[11][12][13] William H. Tucker har også argumentert for at forskningen bygger på bedrag.[14] Psykologene Arthur Jensen og J. Philippe Rushton har påpekt at resilatene som Burt kom fram til er i tråd med annen etablert kunnskap innenfor intelligensforskningen.[15] Rushton (1997) har videre publisert forskning som speiler Burts resultater nesten helt eksakt.[16] Jensen har avvist hele fabrikasjonspåstanden som latterlig"[15] W.D. Hamilton har også avvist hele kritikken av Burt som misforstått og overdrevet.[17]