From Wikipedia, the free encyclopedia
Cricket er en lagsport for to lag, hver med elleve spillere. Sporten er av engelsk opphav, og utøves med cricketball og balltre på en elliptisk gressbane. I sentrum av banen er det en avlang stripe med hardere mark, hvor storparten av spillet foregår. Målet er å score flere poeng enn motstanderen. Hvert lag har en eller to omganger hvor laget er inne og slår etter ballen for å score poeng, mens utelaget prøver å få dem ut og unngå at innelaget scorer poeng. Spillet avbrytes med en gang et lag har fått flere poeng enn det er mulig for motstanderen å oppnå, noe som ofte skaper forvirring når resultatene skal presenteres for nybegynnere.
Det er mange ord som kan være opphavet til ordet cricket, blant annet criquet, gammelfransk for en slags klubbe; krick(e), flamsk kjepp; eller crycc, gammelengelsk for stav eller krykke. Det er og mulig at det stammer fra det flamske krickstoel, som var en slags kirkekrakk som minner mye om wicketene i deres opprinnelige, lave form.
Cricket er en meget gammel sport, og kan ha sitt opphav så tidlig som 1200-tallet eller muligens enda tidligere. Skriftlig dokumentasjon foreligger om at spillet «creag» ble spilt av kongelige i år 1300.[1]
Spillet «creckett» nevnes i en rettssak fra 1598, hvor det sies at det ble spilt ved Royal Grammar School, Guildford omkring 1550. Dette oppgis også som den tidligste forekomsten av spillet i enkelte anerkjente leksikalske verker.[2]
Cricket vokste voldsomt på 1600-tallet i det sørøstlige England, og var ved inngangen til 1700-tallet en noenlunde organisert sport. Veddemål om kamper var vanlige, og det er mulig at de første profesjonelle spillerne dukket opp omtrent på den tiden. Allerede da hadde spillet stor likhet med dagens versjon, med elleve spillere på hvert lag.
I løpet av 1700-tallet utviklet spillet seg kraftig, og hadde blitt Englands nasjonalsport innen utgangen av århundret. Profesjonelle lag ble nå dannet, sponset av rike og adelige. Mye penger kunne tjenes, da gambling på cricket nå var blitt veldig utbredt. Spillet var populært i London så tidlig som 1707[3], og kamper som ble spilt på Artillery Ground i Finsbury trakk store folkemengder. Denne klubben skulle være et uoffisielt fokus for spillet i om lag tredve år, inntil banen Lord's ble åpnet i 1787, og den dertil hørende klubben Marylebone Cricket Club (MCC), som raskt etablerte seg som offisielt styrende organ, med kontroll over cricketlovene.[4]
I løpet av 1800-tallet skjedde to store kontroversielle endringer: underarmskast ble byttet ut med sidearmskast og så med overarmskast, som er den nåværende kastemetoden. I denne perioden ble det også dannet mange flere cricketklubber i de forskjellige fylkene (counties), som førte til dannelsen av et mesterskap. Den første landskampen ble spilt i 1844, mellom USA og Canada, mens et engelsk lag reiste over for å turnere Nord-Amerika i 1859. I 1877 ble den første testkampen noensinne spilt i Melbourne i Australia mellom Australia og England.[5] Cricket var en olympisk idrett i 1900 i Paris. Den olympiske cricketformen hadde todagerskamper. Storbritannia er regjerende olympiske mestere i cricket.
Året 1963 markerte inngangen i en storhetstid for cricket, da en ny form for engelske fylkeskamper ble innført slik at hvert lag hadde et bestemt antall kast. Dette gjorde kampene mer populære, og førte til at de første internasjonale endagskampene med begrenset antall kast ble spilt i 1971. Det internasjonale cricketforbundet (ICC) godtok denne nye spilleformen som sideform til de lengre testkampene, og i tillegg begynte de å arrangere VM i endagscricket; det første VM ble spilt i 1975. Siden da har denne spilleformen blitt veldig populær, og skjøv i en periode testkampene litt ut på sidelinjen. I det tjueførste århundre har imidlertid testkampene gjenvunnet mye av sin tidligere popularitet, spesielt i England og Australia etter deres kamper sommeren 2005, og testkampene er fremdeles den mest prestisjefylte cricketformen sett fra spillernes og den hardkokte fansens synspunkt.
Cricket spilles med en liten, hard lærball og et flatt balltre. Målet med spillet er å score flere poeng enn motstanderen, noe som gjøres ved å løpe mellom pinnene på hver side av midtstykket på banen. Spillet deles i to eller fire omganger, og hvert lag bytter på å score, slik at hvert lag får halvparten av omgangene som scorende lag, og halvparten som motstanderlag.
Spillet spilles ved at to spillere fra det scorende laget stiller seg opp ved hver sin ende av midtstykket, utstyrt med balltre. En spiller fra motstanderlaget løper så mot midstykket fra den ene kortsiden, det vil si direkte mot en av de scorende spillerne, og bowler ballen i et overarmskast med strak arm mot pinnene bak spilleren på motsatt ende av midtstykket. Målet er å treffe pinnene, som medfører at den scorende spilleren er ute. Den scorende spilleren forsøker på sin side å slå vekk ballen på en slik måte at han og hans medspiller rekker å veksle sider flest mulige ganger før resten av motstanderlaget, som er plassert rundt omkring på banen, rekker å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket. Dermed er det til enhver tid elleve spillere fra motstanderlaget på banen, men bare to fra det scorende lag. Når en scorende spiller er ute, kommer nestemann inn og tar hans plass.
Bowleren byttes ut når han har kastet seks gyldige kast, som kalles en over. Da kaster en annen bowler en ny over fra den andre enden av midtstykket. En bowler kan ikke kaste to overs på rad, men det er vanlig at to bowlere kaster annenhver over i en periode. Endene av midtstykket har forskjellige navn som er individuelle for hver bane og refererer som regel til viktige bygninger eller geografiske merker ved den kortsiden av banen.
Når det ikke lenger er mulig å ha et par spillere på midtstykket, dvs. når ti spillere er ute, er omgangen over og lagene bytter roller. Et lag kan også erklære seg ferdige før ti mann har falt. Det laget som først oppnår en poengsum som det andre laget ikke kan oppnå (fordi det har blitt ferdige med to omganger), har vunnet.
Cricket spilles med to lag, hvert med elleve spillere. Da de to lagene til enhver tid har forskjellige roller, har spillerne i løpet av en kamp forskjellige oppgaver. I tillegg rulleres oppgaver som bowler og slagmann internt i laget etter visse regler. Derfor må alle spillerne ha et visst minstemål av evner i alle spillets aspekter. Det er allikevel vanlig å spesialisere seg på en ting.
Spillertypene er:
I likhet med bowleren er slagmann en viktig spillertype, da det er slagmannen som scorer poeng. Derfor er også mange spillere spesialister på dette. Dog er det en viktig forskjell mellom bowlere og slagmenn – alle elleve spillere skal være slagmenn i løpet av en omgang, mens det i prinsippet bare trengs to bowlere (i praksis brukes det ofte fire eller fem). Flest poeng i Test cricket har blitt gjort av inderen Sachin Tendulkar foran australieren Ricky Ponting og trinidadieren Brian Lara.
Det er bare bowler og slagmann som er viktige posisjoner, og alle spillere på et lag er enten spesialist i en av disse eller også veldig god i begge (en såkalt «allrounder»). Tidligere hadde man ofte en spesialisert gjerdevokter, som var dårligere til å slå enn mange av bowlerne og derfor kom inn til å slå etter dem, men tendensen er at gjerdevokteren nå må være i stand til å slå like godt som den dårligste spesialslagmannen.
I tillegg til spillerne har man dommere (umpires). Disse er det to av på banen til enhver tid: en som står bak pinnene på bowlerens side og dømmer de fleste tilfeller. Den andre dommeren står til siden for slagmannen og har et godt overblikk over hva som skjer der. I tillegg er det en tredje dommer som ikke er på banen, men som har tilgang til filmopptak av kampen, og som dømmer i saker der dommerne ikke er sikre.
Banen i cricket er rund eller oval, og dekket er av gress. Den er betydelig større enn en fotballbane, men banen i sin helhet brukes i mye mindre grad enn i fotball, eller andre idretter; mesteparten av handlingen skjer på midtstykket. Det er ingen fast størrelse på banen, men den er som regel rundt 150 m i diameter, ofte noe mindre.
I sentrum av gressbanen er det et avlangt, rektangulært stykker kortere gress som kalles midtstykket. Dette stykket er om lag 20 meter langt og 3 meter bredt. For kortendene av banen er det plassert pinner, tre tynne søyler med kortere brikker lagt på tvers mellom to og to pinner, slik at de hviler på søylene.
Banen deles i en leg side og en off side. Dette skillet går langs en linje som deler midtstykket på langs. Off side er den siden av skillet som slagmannen holder balltreet på. Dermed varierer dette med hvilken ende av midtstykket slagmannen står på og om han er venstre- eller høyrehendt.
I kortere spilltyper, som i endagskamper, er banen delt i to konsentriske ovaler, der den innerste har en radius på 27,4 m fra hver pinne. Dette kalles innefeltet og brukes for å begrense utespillernes plassering.
En kamp er delt opp i flere deler. Hver kamp er delt opp i to eller fire omganger, avhengig av lengden. Det er like mange omganger per lag, og hver omgang varer:
Hver omgang deler i overs, som består av seks gyldige kast. I kortere kamper består hver omgang av et bestemt antall overs.
For å score i cricket må slagmannen slå ballen slik at han og medspilleren har tid til å bytte sider på midtstykket. Hver slik veksling er et poeng. Dersom slaget var godt, vil spillerne kunne score flere poeng på ett slag. Det er vanlig å løpe mellom 0 og 3 ganger på et slag, men slaget kan også få poeng på måtene beskrevet under.
Fire: Det er mulig å score fire poeng på normalt vis. Men langt vanligere er det at ballen ruller helt til banens ytterste grense uten at utespillerne har fått fatt i den. Da tildeles innespillerne automatisk fire poeng istedenfor de poengene de skulle ha fått ved å løpe.
Seks: På samme vis som med fire, er det mulig, men uhyre sjelden å løpe seg til seks poeng. Derimot får man automatisk seks poeng dersom ballen krysser yttergrensen på banen uten å ha vært nær bakken etter at slagmannen har slått den.
Ekstrapoeng: Noen poeng føres som ekstrapoeng. Dette betyr at de føres i en egen post på resultattavla, og inngår i lagets poengantall, men ikke i noen slagmanns statistikk. Ekstrapoeng føres i forskjellige kategorier som angir hvorfor det er blitt ekstrapoeng istedenfor vanlige poeng. Det er to hovedtyper: straffepoeng og byes.
For at det ikke skal bli umulig for slagmannen å treffe ballen er det en del regler for hvordan ballen skal kastes. Dersom disse brytes er kastet ugyldig, og må gjøres om igjen. For å unngå at utelaget bare kaster ugyldige baller og dermed kaster bort tiden for innelaget, er det en rekke former for ugyldige kast som medfører straffepoeng. Dvs. at det scorende lag automatisk mottar ett poeng. I kortere kamper teller ikke ugyldige kast mot lagets kastantall, og må kastes om igjen. Denne regelen forhindrer at utelaget skal begrense motstanderen til ett poeng (straffepoeng) per kast ved å bare kast ugyldig, og ble innført etter at Australia slo New Zealand i 1981 ved å bruke denne taktikken.
Dersom slagmannen bommer på ballen men likevel klarer å score, føres løpene som byes. Dette kan for eksempel skje når ballen spretter over gjerdevokteren så slagmannen får tid til å løpe.
Det å være ute brukes her om at en slagmann blir "tatt" og dermed er ferdig med spillet for den omgangen. Det må ikke forveksles med ute som i utelaget eller utespillere. I cricket finnes det ti måter en slagmann kan tatt på:
En cricketkamp kan avsluttes på en av flere forskjellige måter:
Dette aspektet av spillet skaper ofte forvirring blant nybegynnere. Ettersom spillet avsluttes med en gang et lag har scoret flere poeng enn det er mulig for motstanderen å oppnå, presenteres resultatet forskjellig avhengig av om vinnerlaget har slått først eller sist.
For eksempel, i den 34. kampen i VM 2007 slo Bangladesh først og oppnådde 251/8 (50 overs). Dette betyr at de hadde scoret 251 løp for tapet av 8 gjerder etter at de hadde slått i 50 overs. Dette var en endagskamp, så Bangladeshs tur som innelag ble avsluttet etter 50 overs selv om bare 8 spillere var ute.
Motstanderen, Sør-Afrika, måtte da score 252 løp fra sine 50 overs for å vinne. De klarte bare 184 (48.4 overs), altså ble alle spillerne ute når de bare hadde klart 184 løp, og dette skjedde etter 48.4 overs (48 overs og 4 kast i den 49.). Resultatet var da at Bangladesh vant med 67 løp.
I mesterskapets 35. kamp slo England først og oppnådde 247 (49.5 overs), så Australia trengte 248 for å vinne. Australia klarte 248/3 (47.2 overs). Dette betyr at de gikk forbi poengantallet til England etter 47 overs og 2 kast, og med bare tre spillere ute. Kampen ble da avsluttet. Resultatet ble at Australia vant med 7 gjerder. Dette betyr at England for å vinne hadde måttet slå ut 7 australske spillere før Australia gikk forbi Englands poengantall.
Denne måten å presentere resultatet på gir et bedre bilde av forholdet mellom lagene enn å si «Australia vant med 1 løp», noe som hadde skjult at den australske seiren var meget overbevisende.
Det er opptil flere forskjellige typer cricketkamper. Alle følger mer eller mindre de samme reglene, og de samme spillerne spiller gjerne forskjellige kamper. Hovedforskjellen er lengde. Hovedtypene er:
| Nasjon | Medlem siden |
|---|---|
 Afghanistan |
22. juni 2017 |
 Australia |
15. juli 1909 |
 Bangladesh |
26. juni 2000 |
 England |
15. juli 1909 |
 India |
31. mai 1926 |
 Irland |
22. juni 2017 |
 New Zealand |
31. mai 1926 |
 Pakistan |
28. juli 1953 |
 Sør-Afrika |
15. juli 1909 |
 Sri Lanka |
21. juli 1981 |
 Vestindia |
31. mai 1926 |
 Zimbabwe |
6. juli 1992 |
Cricket er i hovedsak populært i gamle engelske kolonier. I tillegg til testnasjonene og Kenya er spillet nokså utbredt i De forente arabiske emirater. Spillet spilles i nesten samtlige vesteuropeiske land, men i Europa har kun England, som regnes som nummer to nest etter Australia, testnasjonstatus. Blant de vesteuropeiske land som ikke har teststatus hører Nederland, Skottland og Irland, men disse har alle kvalifisert seg for VM i 2007.
Cricket er ikke så populært som fotball i England, da det krever en del av publikum. Det opplevde imidlertid en sterk oppgang i popularitet i 2005 da England vant The Ashes-serien, en fem-kampers testturnering som spilles mot Australia, for første gang på atten år.
De tolv testnasjonene er Afghanistan, Australia, Bangladesh, England, India, Irland, New Zealand, Pakistan, Sri Lanka, Sør-Afrika, De vestindiske øyer (som konkurrerer samlet) og Zimbabwe. I tillegg spiller De forente arabiske emirater, Hongkong, Namibia, Nederland, Papua Ny-Guinea og Skottland førsteklassescricket i den interkontinentale cupen. Bermuda, Canada og Kenya har tidligere spilt i denne cupen og blitt rangert blant de fire beste, men har (pr. 2015) rykket ned.
Cricket reguleres internasjonalt av det internasjonale cricketforbundet (ICC) som har hovedkvarter i Dubai, og som har medlemmer fra hver av testnasjonene. Fulle medlemmer av ICC har rettigheter til de fleste kamper, og testnasjoner kan spille alle slags kamper. Det finnes to rangeringer under fullt medlemskap, og det er meget strenge krav for å flytte opp i rangeringen.
I Norge spilles spillet i all hovedsak av innvandrere fra Pakistan, Sri Lanka, India, Bangladesh, England, Australia og andre cricketnasjoner.[7][8] Spillet har en særlig sterk stilling i Norge i miljøer med bakgrunn fra Sør-Asia. Den første kjente cricketkampen i Norge ble imidlertid spilt på Uranienborg i Christiania i august 1866, mellom den nystartede Christiania Cricket-Klub og et lag av tilreisende briter.[9]
I moderne tid ble de første cricket-kampene spilt allerede på 1960-tallet og den første norske klubben ble etablert i 1972. En egen serie ble derimot ikke etablert før i 1992 da den besto av seks lag. Den første ligamesteren var Sinsen Cricket Club. Den norske serien besto i 2006 av 25 lag i 3 divisjoner. I 2011 bestod den av 40 lag i 4 divisjoner. I 2014 bestod den av i overkant av 60 lag fordelt på 8 divisjoner, noe som gjør cricket til en av Norges hurtigst voksende idretter. De aller fleste av lagene kommer fra Oslo og Akershus, men forbundet (NCF) har også lag fra Stavanger, Sandefjord, Trondheim, Bergen og Tromsø.
Det norske cricketlandslaget ligger lavt på den internasjonale rangeringen, men er blant de beste i sin klasse, med en lang rekke seirer. I 2006 spilte Norge i B-EM, som består av seks lag rangert rett under de beste seks i Europa, og vant. Norge rykket dermed opp i EM, men rykket rett ned igjen med fire tap i 2008. ICC har og introdusert en verdensserie i endagscricket, hvor Norge rykket ned til 7. divisjon (som inneholder lag mellom 39 og 44 i verden) etter å ha blitt sist i 6. divisjonsturneringen i Singapore. I 2014 vant norge ICC T20 2.divisjon og skal i 2015 spille T20 1.divisjon på Jersey.
Til tross for en sterk norsk serie og en rask forbedring hos landslaget, som etterhvert har gitt gode resultater, forblir cricket nesten ukjent i Norge. Dette skyldes flere forhold, blant annet manglende mediedekning, kampenes lange varighet og spillets komplekse terminologi. Spillets status i Norge som innvandrersport har nok også bidratt til at det taper konkurransen om publikumsinteressen for andre komplekse, langvarige sporter som golf og landeveissykling.
Cricket er en meget populær sport i alle testnasjonene, og dekkes både i fjernsyn og andre media. I England er fotball mer populært, men store TV-stasjoner setter gjerne av 30 timer sendingstid til å dekke en testkamp, og det ble store protester både på internett og i parlamentet da det engelske cricketforbundet solgte rettighetene til alle engelske testkamper til betalingskanalen Sky Sports. De fleste engelske aviser dekker cricket – både innenlandsk og utenlandsk – som en stor del av sportsdelen, og kamper kommenteres direkte på radio.
I Norge har mediedekning av cricket stort sett vært fraværende. Den norske serien dekkes ikke av noen norsk avis, og landslagets gode prestasjoner i 2006 kom først på trykk etter at de hadde vunnet B-EM. Den første kampen som ble vist på fjernsyn var finalen i NatWest-turneringen i England 2004, som ble spilt mellom New Zealand og West Indies. I mars 2011 viste derimot NRK både semifinalen mellom India og Pakistan og finalen mellom Sri Lanka og India fra VM. Kommentatorer var Arve Fuglum og Yousef Gilani.
Arve Fuglum har også i radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1 rapportert sporadisk om cricket.
Cricket har et stor mengde innfløkt og ofte ulogisk terminologi som er et resultat av flere hundre år med endringer i spillet. Dette har aldri vært oversatt til norsk i fullstendig form, og den terminologien som brukes i denne artikkelen må ingenlunde betraktes som den offisielle norske. I norske cricketkamper brukes ofte engelsk, eller også urdu, da de aller fleste spillerne snakker disse språkene.
Liste over terminologi som har blitt oversatt i denne artikkelen med de engelske navnene:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
