Conan
From Wikipedia, the free encyclopedia
Conan (også kjent som barbaren Conan eller Conan fra Cimmeria) er en fiktiv person skapt av den amerikanske forfatteren Robert E. Howard i en serie historier som opprinnelig ble publisert i science fiction- og skrekkbladet Weird Tales i 1930-årene. I alt 21 komplette fortellinger om Conan ble skrevet av Howard, i tillegg til at han etterlot seg ideer og fragmenter til andre historier hvorav noen siden ble fullført av L. Sprague de Camp. En voksende mengde historier er siden forfatterens død blitt skrevet av et utall forskjellige forfattere.
Historiene om Conan som utspiller seg i en fiktiv historisk epoke (den «hyboriske tidsalder») er et tidlig eksempel på fantasy-genren. Figuren er også, med sin forholdsvis amoralske legning, et godt eksempel på en antihelt. Han er en hard mann, men ikke uten humor (i hvert fall i Howards opprinnelige historier). Han er en høyreist og sterk krigskjempe, men går ikke i strid hvis han kan unngå det.
Conan er Howards mest kjente figur, og har gitt opphav til en flom av imitasjoner og «spin-offs» i form av bøker og tegneserier. I tillegg har filmer som er (løst) baserte på figuren blitt innspilt, blant annet med Arnold Schwarzenegger i rollen som Conan.
I mai 2008 kom MMORPG (Massively Multiplayer Online Role-Playing Games) Age of Conan ut. Dette nettspillet er basert på Robert E. Howards Conan og er utviklet av norske Funcom.
I et brev til Clark Ashton Smith 14. desember 1933. beskriver Howard Conans tilblivelse på følgende vis: "Mens jeg ikke går så langt at jeg påstår at inspirasjon til historiene blir inngitt av virkelige ånder eller krefter (selv om jeg er motstander av å direkte avvise noe som helst) har jeg noen ganger under meg over om det kan være mulig at ukjente, eller uoppdagete, krefter fra igår eller idag – ja, til og med fra fremtiden – arbeider gjennom tankene og handlingene til dagens mennesker. Især slo denne tanken meg da jeg arbeidet med de første fortellingene om Conan. Jeg vet at jeg i måneder hadde vært tom for ideer, helt ute av stand til å få til noe salgbart. Da syntes mennesket Conan bare å vokse fram i hodet mitt uten stort arbeid fra min side og øyeblikkelig strømmet en flom av historier ut av pennen min – eller rettere, fra skrivemaskinen – nesten uten noen anstrenger for mitt vedkommende. For meg virket det som om jeg ikke diktet, men bare gjenfortalte ting som hadde skjedd. Episode på episode trengte seg på i en slik fart at det var så vidt jeg kunne holde tritt med dem. I ukevis gjorde jeg ikke annet enn å skrive om Conans eventyr. Figuren tok fullstendig makt over meg og fortrengte alt annet når det gjaldt å skrive noveller. Når jeg bevisst gjorde forsøk på å skrive noe annet, klarte jeg det ikke. Å forklare dette ut fra noen okkult eller esoterisk teori vil jeg ikke, men faktum er at jeg stadig skriver om Conan på en langt bedre måte og med langt større innsikt enn om noen av de andre skikkelsene jeg har skapt. Men antagelig vil stunden komme da jeg med ett oppdager at jeg ikke lenger er i stand til å skrive overbevisende om ham. Dette har hendt tidligere med nesten samtlige av mine oppdiktede heltskikkelser. Plutselig er det som om jeg og skapelsen min kommer i utakt, som om mannen selv har stått ved skulderen min og styrt anstrengelsene mine og så med ett bare har snudd seg bort og gått avsted og overlatt til meg å søke en annen hovedperson."