Claffo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Claffo (Claffone, død etter 500)[2] var konge over langobardene i Det langobardiske kongerike i andre halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte sin far Gudeoc og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Gudeocs farfar Lethu.
Claffo | |||
---|---|---|---|
Født | 5. århundre | ||
Død | 6. århundre Rugiland | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Far | Gudeoc[1] | ||
Barn | Tato[1] Zucchilon (?)[1] |
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[3]
På Claffos tid hadde langobardene migrert fra Sør-Skandinavia eller Nord-Tyskland langs Elben og bosatt seg i et område som var forlatt av rugierne i den romerske provinsen Noricum i det nåværende Østerrike. Vi kjenner lite til hans liv. Den mest utførlige primærkilden, Paulus Diaconus' Langobardernes historie, skriver: «Imidlertid døde Gudeoc, hvem hans Søn Claffo fulgte. Da også denne var død, blev hans Søn Tato den syvende konge.»[4]
I tillegg til sønnen Tato som ble konge etter ham skal Claffo også ha hatt en sønn ved navn Zuchilo (Zuchilon)[5] eller Uniches.[6] Zuchilos sønn Wacho skal senere ha gjort ende på Tato og latt seg utrope til konge.[7]