![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Cladh-Hallan_Man.svg/langno-640px-Cladh-Hallan_Man.svg.png&w=640&q=50)
Cladh Hallan
From Wikipedia, the free encyclopedia
Cladh Hallan er et utgravingssted på øya South Uist, Ytre Hebridene i Skottland der det er gjort arkeologiske funn av Europas eldste mumier.[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Cladh-Hallan_Man.svg/320px-Cladh-Hallan_Man.svg.png)
I årene 1988 til 2002 drev arkeologer utgravninger i tre rundhus som var en del av en bosetning med omtrent sju bygninger fra bronsealderen. Arkeologene fant i 2001 fire skjeletter under husene; blant dem levningene av en mann som døde ca. 1600 f.Kr. og en kvinne som døde rundt 1300 f.Kr., dvs omtrent på samme tid som Tutankhamon i Egypt. Nyere undersøkelser og DNA-analyser viser at de to sistnevnte skjelettene er satt sammen av kroppsdeler fra minst 6 ulike individer.[2][3]
Siden skjelettene var plassert i fosterstilling og bløtvevet var nedbrutt trodde forskerne til å begynne med at det dreide seg om mennesker som var gravlagt på vanlig måte, men etterhvert avslørte prøver at skjelettene ikke ble gravlagt før omtrent 300 til 600 år etter mumifiseringen. Til forskjell fra ordinære myrlik synes Cladh Hallan-skjelettene å ha blitt plassert i en torvmyr i den hensikt å bevare kroppene. Etter 6 til 18 måneder i myra ble de mumifiserte likene hentet opp igjen og deretter tilsynelatende plassert innendørs; antageligvis hadde dette en religiøs betydning. Hvorfor mumiene tilslutt ble gravlagt flere hundre år senere er ukjent.
Skjelettene og andre funn er blitt analysert i laboratorier i Skottland, England og Wales. I henhold til Treasure Trove Act («Fortidsminne-forordningen») skal alle funn fra Cladh Hallan, inkludert skjelettene, tas vare på av et skotsk museum etter at tidkrevende analyser og rapportskriving er fullført.