Christian Krohg (født 13. august 1852 i Vestre Aker, død 16. oktober 1925 i Oslo) var en norsk maler, forfatter og journalist. Krohg var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år. Han fikk stor innflytelse både som maler, skribent og via de posisjoner han inntok i kunstlivet forøvrig. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde han i begynnelsen av 1880-årene med motiver fra Skagen. Han var en av lederskikkelsene i Kristiania-bohemen, og en forkjemper for sosiale reformer i samfunnet og for kunstens frihet. Særlig kjent er hans motiver «Syk pike» (1881), «Albertine i politilegens venteværelse» (1885–87) og «Kampen for tilværelsen» (1889).
| Christian Krohg | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Christian Krohg ca. 1903 | |||
| Født | 13. aug. 1852[1][2][3][4] Vestre Aker | ||
| Død | 16. okt. 1925[1][2][4][5] (73 år) Oslo[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, professor, skribent, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Statens håndverks- og kunstindustriskole Hartvig Nissens skole | ||
| Ektefelle | Oda Krohg (1888–)[8] | ||
| Far | Georg Anton Krohg | ||
| Barn | Per Krohg Nana Krohg Schweigaard[9] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[10] | ||
| Medlem av | Skagenmalerne Grezkolonien | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1900–1910)[11] | ||
| Felt | Kunstmaler | ||
| Utdannelse | Preußische Akademie der Künste | ||
| Elev av | Johan Fredrik Eckersberg, Karl Gussow | ||
| Periode | Realisme | ||
| Kjente verk | «Kampen for tilværelsen» «Syk pike» «Albertine» | ||
| Inspirerte | Edvard Munch | ||
| Innkjøpt | Nasjonalgalleriet | ||
| Beskyttere | Universitetet i Oslo | ||
| Signatur | |||
 | |||
Livet
Christian Krohg var sønn av jurist og kongelig fullmektig Georg Anton Krohg (1817–73) og danskfødte Sophie Amalie (Amalia) Holst. Han var sønnesønn av statsråd Chr. Krohg (1777–1828). Christian og hans fire søstre ble morløse i 1860. Farens søster, Marie Krohg, kom i morens sted og ble en viktig person i Christian Krohgs liv. Han valgte å følge farens formaning om å studere juss, selv om hans ønske var å bli maler. Christian fulgte undervisning på Tegneskolen parallelt med jusstudiene.
Faren døde i 1873, og da Christian i 1873 hadde fullført juridikum, reiste han sammen med Eilif Peterssen til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe, hvor han hadde Hans Gude og Karl Gussow som lærere. Etter et år der fortsatte han høsten 1875 sine studier ved Königliche Akademie der bildenden Künste i Berlin, hvor Gussow hadde overtatt et professorat. I Berlin møtte han blant andre Max Klinger og Georg Brandes, som ga avgjørende impulser for Krohgs utvikling som naturalistisk kunstner.
Hans offentlige debut kom i 1876 med bildet Et farvel. Sommeren 1879 reiste han første gang til Skagen, hvor han snart ble en av de sentrale i gruppen kjent som Skagenmalerne. Han besøkte siden Skagen 1882–84 og 1888.
Krohg arbeidet i Paris 1881–1882, og ble der eksponert for impresjonistene, Edouard Manet og Gustave Courbet. Han oppholdt seg senere i Paris 1901–1909, hvor han fra 1902 underviste ved Académie Colarossi.
Han giftet seg i 1888 med Oda Krohg (1860–1935); sammen hadde de da datteren Nana (1885–1974), og fikk i 1889 sønnen Per Krohg (1889–1965).
Christian Krohg var den første professor og direktør ved Statens kunstakademi (1909–25). Gjennom hele sin karriere deltok han aktivt i kunstnernes organisasjonsarbeid. Han var med og etablerte Høstutstillingen, og han var formann i Bildende Kunstneres Styre 1907–1925. Han fortsatte å male helt fram til sin død i 1925. Hans siste selvportrett, Ved vinduet, ble malt samme år som han døde[12]. Kristian og Oda Krogh er gravlagt sammen i Æreslunden i Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kunst
Inspirert av realismens ideologer valgte han hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, ofte fra dets mørke sider. Særlig kjent er hans malerier av prostituerte.
Krohgs kraftige og likefremme stil gjorde ham til en av de førende skikkelser i bevegelsen i naturalisme, som er karakteristisk for norsk kunst i denne perioden. Krohg var en av de sentrale skagenmalerne, og gjennom sine opphold på Skagen, hvor han ankom første gang i 1879, fikk han betydning for Anna Ancher og Michael Ancher.
I løpet av karrieren produserte Krogh nærmere 50 selvportrett.
Fem av hans arbeider er gjengitt på norske frimerker: tre av Heimskringla-illustrasjonene fra 1890-årene, et portrett av Johan Sverdrup fra 1882 og sjømotivet «Hardt le» fra 1882.
«Trett» (morgenstemning) 1885
«Håret flettes» 1888
«Sovende mor med barn», 1883
«Leiv Eriksson oppdager Amerika», 1893
«Albertine i politilægens venteværelse», 1885–87
Selvportrett fra 1917
Forfatter
Christian Krohg var journalist i avisen Verdens Gang 1890–1910.
Han skrev den naturalistiske romanen Albertine (1886) som handler om prostitusjon på slutten av 1800-tallet. Denne boken vakte stor oppsikt og ble beslaglagt av politiet. I 1888 fikk han også trykt novellen «Hos Bernine» i det danske tidsskriftet Ny Jord; i tidsskriftets første bind.[13][14]
Bibliografi
- Krohg, Christian (1995). Albertine. Den norske bokklubben. ISBN 8252534511.
- Krohg, Christian. Kampen for tilværelsen. Opprinnelig utgitt: København, 1920–1921 i 4 bind. Sist gjenutgitt: 1989; ISBN 82-90900-00-7
- Krohg, Christian. Å fylle sin sjel med tidens tanke : artikler og portretter. Gyldendal, 1988
- Krohg, Chr. Omkring Mjøsa : Interviewer og Skisser. Hamar, 1909
- Krohg, Christian. Dissonantser. Gyldendal , 1906
- Krohg, Christian. Egte bergensere. Bergen, 1905
- Krohg, Christian. Paa bicykle og jernbane. Kristiania, [1899?]
- Krohg, Christian. I smaa Dagsreiser til og fra Paris. Aschehoug, 1897
- Krohg, Christian. 12 af vore samtidige. Kristiania, 1895. (Om Laura Gundersen, Thorvald Lammers, Christian Glaserud, Sigurd Ibsen, Sigbjørn Obstfelder, August Lindberg, Erika Nissen, Johan Bøgh, Ludvig Meyer, Størmer, Henrik Olai Olsen, O. Thommesen)
- Krohg, Christian. Kunstnere. Kristiania : Abels Kunstforlag , [1891–1892] – 2 b.
Sekundærlitteratur
- Christian Krohg. Nasjonalgalleriet, 1987. (utstillingskatalog) ISBN 82-990576-6-3
- Thue, Oscar. Christian Krohg. Aschehoug, 1997. ISBN 82-03-22103-3
- Thue, Oscar. Christian Krohgs portretter. Gyldendal, 1971. ISBN 82-05-00239-8 / ISBN 82-05-00240-1
- Lange, Marit. Krohg for barn. Oslo, 2001 ISBN 82-7921-010-5
- Mørstad, Erik. «Christian Kroghs kunstteori i 1880-årene» I: Kunst og kultur, nr 2 (1991)
- Mørstad, Erik. «Bryllup og ekteskap som tema i Christian Krohgs malerier» I: Kunst og kultur, nr 4 (1992)
- Thue, Oscar. «Christian Krohgs illustrasjoner til Terje Vigen» I: Kunst og kultur , nr 1 (1991)
- Sjåstad, Øystein. Fra Paris til Kristiania. Labyrinth Press / Lillehammer Kunstmuseum, 2012
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
