Charles Manly
amerikansk ingeniør / From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles Matthews Manly (født 1876, død 1927) var en amerikansk ingeniør som var assistent for Smithsonian Institutions sekretær Samuel Pierpont Langley, som bygde Langley Aerodrome som skulle bli verdens første fly.
Charles Manly | |||
---|---|---|---|
Født | 1876[1][2][3][4] | ||
Død | 1927[1][2][3][4] | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
Utdannet ved | Cornell University | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Langley Gold Medal (1929) | ||
Manlys store bidrag var utviklingen av flyets revolusjonerende 52 hk bensin-drevne stjernemotor, kalt Manly-Balzer motoren.
Manly forsøkte å styre Aerodome i to tester, oktober og desember 1903. Maskinen klarte ikke å komme i luften, men stupte ned i Potomac-Elven etter oppskyting med katapult fra en husbåt. Manly ble reddet uskadet, men kom litt under vann i den andre testen.
Under første verdenskrig var Manly rådgiver for det britiske krigsdepartementet. Han tok ut om lag 40 patenter, vesentlig om variabel hastighetsregulering på hydrauliske motorer. I 1919 var han president i Society of Automotive Engineers (SAE International). Manlys minnemedalje er en årlig utmerkelse som utdeles av SAE for beste forskning på flymotorer.
I 1929 fikk han posthumt Langleys gullmedalje fra Smithsonian Institution.