Charles Calello
From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles Calello (født i Newark i New Jersey) er en musiker og plateprodusent fra USA.
Charles Calello | |||
---|---|---|---|
Født | 24. aug. 1938 (85 år) Newark | ||
Beskjeftigelse | Sanger, komponist, dirigent, låtskriver, plateprodusent | ||
Utdannet ved | Manhattan School of Music Newark Arts High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Golden Raspberry Award for Worst Musical Score (1984) (for verk: The Lonely Lady, sammen med: Jeff Harrington, Jeff Pennig, Roger Voudouris, tema for: Den fjerde Razzie-utdelingen)[1] | ||
Han har utdanning fra Manhattan School of Music i New York. På slutten av 1950-tallet var Calello medlem av Frankie Vallis rockegruppe The Four Lovers, men han slutta i den like før den skifta navn til The Four Seasons.[2] Han beholdt imidlertid tilknytninga til gruppa som arrangør.[3] I 1965 blei han midlertidig med som bassist/korist, da Nick Massi forlot gruppa. Ei tid etter fikk Joe Long denne plassen fast.[4]
Etter dette fortsatte Calello som arrangør og produsent, først for Columbia Records[5] og fra 1968 på uavhengig basis. Han har arbeidd med artister som Frank Sinatra, Neil Diamond, Bruce Springsteen, Barbra Streisand, Engelbert Humperdinck, Ray Charles, Bobby Vinton, Janis Ian og Barry Manilow.[6] Han har vært involvert i over hundre låter som har vært inne på Billboards hitliste, 38 av dem innafor Topp 20.[7] I 1979 spilte han sjøl inn en discoversjon av «Sing, Sing, Sing», og denne nådde 50.-plass.[8]