![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bb/Statsminister_L%25C3%25B8venskjold_-_no-nb_digifoto_20160330_00240_NB_NS_NM_09071_%2528cropped%2529.jpg/640px-Statsminister_L%25C3%25B8venskjold_-_no-nb_digifoto_20160330_00240_NB_NS_NM_09071_%2528cropped%2529.jpg&w=640&q=50)
Carl Otto Løvenskiold
norsk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Carl Otto Løvenskiold (født 23. desember 1839 i Christiania, død 1. oktober 1916 på Vækerø) var en norsk marineoffiser, godseier og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm i 1884.
Carl Otto Løvenskiold | |||
---|---|---|---|
![]() Carl Otto Løvenskiold fotografert av Narve Skarpmoen. | |||
Født | 23. des. 1839[1][2]![]() Christiania[2] | ||
Død | 1. okt. 1916[2]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker, grunneier ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Oslo katedralskole | ||
Ektefelle | Elise Løvenskiold (1865–)[3] | ||
Far | Otto Joachim Løvenskiold[2] | ||
Mor | Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg | ||
Søsken | Herman Severin Løvenskiold | ||
Barn | Harald Løvenskiold Eleonore Løvenskiold Otto Løvenskiold | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Storkors av Vasaordenen | ||
Han var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg, og etterkommer etter tre eidsvollsmenn: oldefaren Peder Anker og bestefedrene Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg. Han er tippoldefar til Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Han giftet seg i 1865 med sin kusine Elise Wedel Jarlsberg (1844–1923), datter av godseier Harald Wedel-Jarlsberg (1811–1897).
Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881.
Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888–96. På sine eldre dager var han en aktiv mesén.