Carl Milles
From Wikipedia, the free encyclopedia
Carl Milles (Carl Emil Wilhelm Milles, født Andersson; 23. juni 1875, død 19. september 1955) var en svensk billedhugger.
Carl Milles Carl Wilhelm Emil Milles, Carl Emil Wilhelm Andersson | |||
---|---|---|---|
Født | Carl Wilhelm Emil Milles, Carl Emil Wilhelm Andersson 23. juni 1875[1][2][3][4] Knivsta Lagga församling[5][2] | ||
Død | 19. sep. 1955[1][2][3][6] (80 år) Lidingö församling[2] | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger, arkitekt, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Konstfack | ||
Ektefelle | Olga Milles (1905–)[2] | ||
Far | Emil "Mille" Andersson[5] | ||
Søsken | Ruth Milles[5] Tage Millés[5] Evert Milles[5] Stig Milles[5] Eivor Olga Augusta Milles | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Millesgården | ||
Medlem av | Royal Academy (æresmedlem) American Academy of Arts and Letters | ||
Utmerkelser | Honoris causa Prins Eugen-medaljen (1945) | ||
Elev av | Auguste Rodin | ||
Kjente verk | Diana fountain, Orpheus' well, Flygarmonumentet | ||
Beskyttere | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
Off. nettsted | www | ||
Signatur | |||
Milles var først og fremst virksom i Europa, men i lengre perioder også i USA. Han er kjent for sine fontener og andre verk i monumentalformat.
Milles var sønn av løytnant Emil «Mille» Andersson og hans ektefelle Walborg Tisell. Moren døde i barselseng i 1875. Milles hadde da to søsken og fikk senere tre halvsøsken etter at faren giftet seg på nytt. To av Milles søsken arbeidet innen kunst: søsteren Ruth Milles (1873–1941) ble billedhugger og halvbroren Evert Milles (1885–1960) ble arkitekt.
I 1892 begynte Milles i snekkerlære og på kveldstid deltok han i undervisningen ved Tekniska skolan i Stockholm, hvor han ble elev på heltid fra 1895.
I 1897 fikk han et stipendium på 200 kroner av Svenska Slöjdföreningen og med disse pengene reiste han til Paris. Der ble han boende i flere år og forsørget seg blant annet som ornamentskjærer. I Paris studerte han anatomi på École des Beaux-Arts og mottok sterke inntrykk fra den franske billedhuggeren Auguste Rodin.
To år senere var han representert på Parissalongen for første gang. På verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk han en sølvmedalje. I Paris byttet han etternavn, inspirert av farens kjælenavn Mille, som bedre passet det franske språket.