Carl Erik Soya (født 30. oktober 1896 i København, død 10. november 1983 i Rudkøbing[7][8]) var en dansk forfatter. Han var sønn av akvarellmaleren Carl Martin Soya-Jensen og hans ektefelle.[9]
| Carl Erik Soya | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. okt. 1896[1][2][3] København[1] | ||
| Død | 10. nov. 1983[1][2][3] (87 år) Rudkøbing | ||
| Beskjeftigelse | Manusforfatter, skribent,[4] dramatiker,[4] journalist[5] | ||
| Utdannet ved | Metropolitanskolen | ||
| Far | C.M. Soya-Jensen | ||
| Barn | Maj Soya | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Mariebjerg kirkegård[1] | ||
| Språk | Dansk[6] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Det Danske Akademis Store Pris (1975)
Det anckerske Legat (1940) Otto Benzons Forfatterlegat (1947) Holberg-medaljen (1947) Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat (1949) Herman Bangs Minnelegat (1950) Ingenio et arti (1971) Ridder av Dannebrogordenen | ||
| Pseudonym | Soya | ||
| IMDb | IMDb | ||
Soya debuterte i bokform i 1923 med Kvinderne i Persien og andre Æventyr. Han var en svært produktiv forfatter og forfatterskapet omfatter romaner, noveller, aforismer, skuespill og dikt, alt preget av en rask replikk og et ønske om å provosere og forarge.[9] Flere av hans verk er filmatisert og/eller manus er basert på Soyas produksjon, blant annet skuespillet Brudstykker af et Mønster som er filmatisert under navnet Soldaten og Jenny, romanen Sytten er filmatisert under samme navn, og filmen Mazurka på sengekanten som er basert på en av hans noveller.
Soya kom på Finansloven allerede i 1941, det vil si at han ble mottaker av Statens Kunstfonds hædersydelse. Han ble fratatt ytelsen under andre verdenskrig da han stilte seg kritisk til okkupasjonsmakten.
|
|
I tillegg til at han fikk Statens Kunstfonds hædersydelse i 1941 ble han tildelt Dannebrogordenen i 1948 og i 1971 mottok han Ingenio et arti.
- 1931 – Emma Bærentzens Legat
- 1937 – Astrid Goldschmidts Legat
- 1940 – Holger Drachmann-legatet
- 1940 – Det anckerske Legat
- 1945 – Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat
- 1947 – Otto Benzons Forfatterlegat
- 1947 – Holberg-medaljen
- 1949 – Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat
- 1950 – Herman Bangs Minnelegat
- 1952 – Tørsleff & Co.s litterære Hæderslegat
- 1954 – Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
- 1956 – Kollegernes ærespris for Blodrødt og blegrødt
- 1961 – Adam Oehlenschläger Legatet
- 1962 – Alexander Foss-prisen
- 1963 – Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
- 1968 – Johannes Ewalds Legat
- 1971 – Otto Rungs Forfatterlegat
- 1975 – Det Danske Akademis Store Pris
- 1978 – Adam Oehlenschläger Legatet
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
