Canon de 75 modèle 1897
From Wikipedia, the free encyclopedia
Canon de 75 modèle 1897 var en fransk hurtigskytende feltkanon akseptert av det franske militæret i mars 1898. Den offisielle betegnelsen var: Matériel de 75mm Mle 1897. Skytset var allment kjent som French 75 på engelsk, Soixante-Quienze (fransk for 75, «seksti-femten») på fransk eller bare 75 etter kaliberet. Opprinnelig var bakladeskytset med et nytt rekylsystem utviklet som et antipersonellvåpensystem for å sende ut store mengder av tidsinnstilte granatkardesker mot fiendtlige tropper på åpen lend. Etter 1915 som et resultat av skyttergravskrigens betingelser ble høyeksplosive granater med kontaktbrannrør for direkte virkning på målet tatt i bruk. Ved 1918 ble kanonen essensielt for levering av giftige gassgranater. Som et utmerket flatbaneskyts ble våpenet benyttet som luftvernskyts, panservernskyts og bestykning på panserkjøretøyer som Saint-Chamond stridsvognen.
Canon de 75 modèle 1897 | |||
---|---|---|---|
Type | Feltkanon | ||
Opprinnelse | Frankrike | ||
Utviklet av | Albert Deport, Etienne Sainte-Claire Deville og Emile Rimailho | ||
Produsent | Regjeringens arsenaler: Puteaux, Bourges, Tarbes, St Etienne | ||
Utviklet | 1891-96 | ||
Produsert | 1897-1940 | ||
Antall | 21 000+ | ||
Brukshistorie | |||
Tjenestetid | 1898-nåtid (fremdeles benyttet som saluttkanon) | ||
Bruker(e) | Frankrike USA Polen Belgia Nazityskland Finland Portugal Spania Storbritannia | ||
Konflikter | Det franske koloniriket Bokseropprøret Første verdenskrig Den polsk-sovjetiske krig Rifkrigen Andre verdenskrig | ||
Spesifikasjoner | |||
Vekt | 1,544 kilogram | ||
Løpslengde | 2,69 meter L/36 | ||
Kaliber | 75 mm | ||
Granat | 75 350 mm R | ||
Granatvekt | HE: 5,4 kg HEAT: 5,97-7,25 kg Granatkardesk: 7,24 kg | ||
Skuddtakt | 15 skudd per minutt | ||
Effektiv rekkevidde | 8,550 m med HE 6,800 m med granatkardesk | ||
Elevasjon | -11° til +18° | ||
Sideretting | 6° |
Den franske 75 mm kanonen er ansett for å være det første moderne artillerisystem.[1][2] Det var den første feltkanonen med en hydropneumatisk rekylmekanisme, som tillatt en stabilitet så våpenet ikke beveget seg under avfyringen. Besetningen kunne dermed lade om uten avbrudd så snart kanonløpet kom tilbake i skytstillingen, klar for ladning av ny ammunisjon. I typisk bruk kunne den franske 75mm kanonen sende ut femten granater per minutt på sitt mål, granatkardesker eller høyeksplosive granater, opptil 8,5 km vekk. Skuddtakten på dette våpenet kunne komme opp i 30 skudd per minutt, men bare for en kort periode i hender på en øvet og erfarne kanonbesetning.
Ved utbruddet av den første verdenskrigen i 1914 hadde den franske armeen omtrent 4 000 stykker i tjeneste. Ved krigens slutt fire år senere var 12 000 stykker produsert for det franske militæret og deres allierte. Den amerikanske ekspedisjonsarmeen (AEF) fikk 2 000 75mm kanoner for deltagelse på vestfronten. Flere tusen stykker var fremdeles i tjeneste for den franske armeen ved utbruddet av den andre verdenskrigen, men ombygd med gummihjul for motortrekk fremfor hestetrekk. Det franske kanonskytset satte premisser for feltartilleriet verden rundt ved århundreskiftet fram til begynnelsen på andre verdenskrig.