CIAM
From Wikipedia, the free encyclopedia
Congrès Internationaux d'Architecture Moderne – ofte forkortet CIAM (1928–1959), var et arbeidsfellesskap, en sammenslutning av modernistiske arkitekter som ønsket å fremme og videreutvikle sine teorier om urbant liv, rom og tilhørighet. CIAM klarte å samle nye ideer innen arkitektur i en samlet bevegelse, og deres arbeid hadde stor innflytelse på byutvikling verden over.[1] CIAMs mål var, i norsk oversettelse, «å formulere samtidens arkitekturproblem; påpeke den moderne arkitekturs ånd; hjelpe denne ånd til gjennombrudd i tekniske, samfunnsmessige og sosiale kretser; overvåke arkitekturens oppgave».[2]
Med etableringen av CIAM markerte modernistene sin vilje til å fremme og utvikle sine teorier. I rundt 30 år ble store spørsmål om byutvikling og urbanisme, rom og tilhørighet diskutert av CIAM-medlemmene. Dokumentene de produserte og konklusjonene de kom frem til, var ofte kontroversielle, men hadde stor innflytelse på byforming over hele verden.[3]
Blant stifterne var Walter Gropius, J.J.P. Oud og Le Corbusier, med Siegfried Giedion som sekretær. I flere kilder er Le Corbusier og Giedion fremhevet som de som styrte etableringen. Arbeidsformen var utarbeidelse av kollektive arkitekturarbeider, diskusjoner, beslutninger og offentliggjøring, i hovedsak på kongresser med karakter av det samme arbeidfellesskapet som preget det første stiftelsesmøtet.[2] Den sveitsiske arkitekten Karl Moser var CIAMs første president fra stiftelsen i 1928 til 1930 da den nederlandske arkitekten og planleggeren Cornelius van Eesteren overtok. José Luis Sert var CIAMs president fra 1947 til 1956.
I begynnelsen ble det lagt sterk vekt på ideen om at urbaniseringen må skje på funksjonalistiske betingelser og løsrive seg fra eksisterende estetiske normer. Samtidig la de vekt på arkitektur ikke kunne eksistere isolert fra politisk styring, men at sosiale og økonomiske forhold har avgjørende betydning for fremtidens bygninger.
CIAMs styre og utøvende organ ble kalt CIRPAC, akronym for Comité international pour la résolution des problèmes de l’architecture contemporaine (norsk: Internasjonal komité for løsning av problemene i samtidsarkitekturen). De hadde sitt første møte allerede i 1929.[4]
Da CIAM ble oppløst, ble deres arbeid overtatt og ført i en annen retning av gruppen Team 10. Gruppen hadde hatt sine første møter under CIAM-kongressene.