Bärbel Bohley
tysk kunstner og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bärbel Bohley (1945–2010) var en tysk maler og borgerrettighetsforkjemper i Den tyske demokratiske republikk (DDR/Øst-Tyskland). Da den fredelige revolusjonen i landet var fullført i 1989, fikk hun tilnavnet «revolusjonens mor». I løpet av 1980-årene grunnla hun flere borgerrettighetsgrupper i DDR. Bohley ble fengslet og pålagt yrkesforbud som følge av sin virksomhet, men ønsket fortsatt å endre forholdene innenfra. Da hun i 1988 ble utvist fra DDR og reiste til Storbritannia, vendte hun etter seks måneder tilbake til Øst-Berlin.
Bärbel Bohley | |||
---|---|---|---|
Født | 24. mai 1945[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
Død | 11. sep. 2010[1][2][3][6] (65 år) Strasburg[7] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, politisk aktivist, kunstmaler, trykker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Dietrich Bohley (1970–1977)[8][9][10] Dragan Lukic (1999–) | ||
Søsken | Ulrich Brosius (bror) | ||
Barn | Anselm Bohley[9] | ||
Parti | Neues Forum | ||
Nasjonalitet | Tyskland Øst-Tyskland | ||
Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Bruno Kreiskys menneskerettspris
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1995) Deutscher Nationalpreis[9][11][12] Goldene Henne (2004)[13] Eugen Bolz Prize (1999)[14] Quadriga (2009)[15] Förderpreis des Staatlichen Kunsthandels der DDR (1976)[16] Förderpreis des Staatlichen Kunsthandels der DDR (1980)[16] Karl-Hofer-Preis World Methodist Peace Award (1991)[17] | ||
Aktive år | 1974–2008 | ||
Høsten 1989 deltok hun i grunnleggelsen av borgerrettighetsgruppen Neues Forum, som i løpet av kort tid samlet mer enn 200 000 tilhengere. Få dager før Berlinmurens fall i 1989, var hun blant dem som talte til mer enn en halv million mennesker på Alexanderplatz i Berlin. Neues Forum ble senere, mot Bohleys ønske, omdannet til partiet Bündnis 90. Dette partiet gikk senere inn i partiet Bündnis 90/Die Grünen.
Etter Berlinmurens fall kjempet Bohley for borgernes rett til innsyn i etterretningstjenesten Stasis arkiver og for et rettsoppgjør med de ansvarlige i SED-diktaturet. Borgerne fikk til slutt rett til dokumentinnsyn, men Bohley var skuffet over rettsoppgjøret. Dette uttrykte hun blant annet ved å si at «Vi ønsket rettferd og fikk rettsstaten» («Wir wollten Gerechtigkeit und bekamen den Rechtsstaat»).
Fra 1996 og i årene som fulgte, engasjerte hun seg i gjenoppbyggingen av Bosnia-Hercegovina, og i hjelpen til foreldreløse barn og barn i flyktningfamilier i det tidligere Jugoslavia.