Buskdansefluer (Hybotidae) er en artsrik familie av små fluer som kan ligne noe på dansefluer. De ble tidligere regnet til denne familien. De voksne fluene er rovdyr som fanger forskjellige slags små insekter. De er svært vanlige i Norge, særlig der det er litt høy vegetasjon.
På land, særlig tallrike i skog og i høy vegetasjon
Utbredelse:
Alle verdensdeler
Inndelt i
Close
Små (1,5–6mm lange), slanke fluer, vanligvis lite hårete.
Hodet er tydelige avsatt fra kroppen, mer eller mindre halvkuleformet. Fasettøynene er store, hos noen hanner møtes de i pannen, hos andre møtes de under antennene. I fremkanten har fasettøynene en dyp innskjæring ved antennefestene. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli). Antennene er vanligvis middels lange, består av tre tydelige ledd med en antennebørste (arista) i spissen av det ytterste leddet. Det tredje leddet er tilspisset i den ytre enden. Munndelene er vanligvis korte, men kraftige, av og til noe forlenget (slektene Euthyneura og Hybos).
brystet (thorax) er ofte noe langstrakt (underfamilien Tachydromiinae), men kan også være høyt hvelvet (slekten Bicellaria). Børstene på thorax er ikke lange, men kan være kraftige.
Vingene er lange og smale hos underfamiliene Tachydromiinae og Hybotinae, brede og trekantede hos underfamilien Ocydromiinae. De har tydelig årenett med flere lukkede celler, vanligvis er de klare uten fargeflekker eller bånd, et unntak her er slekten Tachydromia der vingene har mørke tverrbånd.
Beina er lange og kraftige. Ofte er et av beinparene spesielt kraftig utviklet for å fange eller holde fast på byttedyr.
Bakkroppen er forholdsvis lang og sylindrisk. Hos hannene er de ytre kjønnsorganene store og danner en kraftig, hard kapsel i enden av bakkroppen.
De voksne fluene er rovdyr, og fanger helst andre tovinger. Begge kjønn fanger bytte, og i motsetning til dansefluene inngår ikke overlevering av bytte som en del av paringsritualet. Fluene i underfamilien Tachydromiinae løper rundt i vegetasjonen, og flyr sjelden (navnet «Tachydromia» betyr "hurtigløper"). Fluene i underfamilien Ocydromiinae er temmelig gode flyvere som danser i luften slik som dansefluene.
Overraskende lite er kjent om larvene til denne vanlige familien, men i alle fall noen grupper lever i jorden eller i råtnende ved, og er sannsynligvis rovdyr.
Underfamilien Tachydromiinae – slanke fluer med smale vinger og kraftige bein, løper raskt, men flyr lite
Slekten Symballophthalmus Becker, 1889 – middelsstore, slanke, glinsende, beina ikke spesielt kraftige. Tre arter funnet i Norge.
Symballophthalmus dissimilis (Fallén, 1815). Funnet spredt fra Østfold til Finnmark.
Symballophthalmus fuscitarsis (Zetterstedt, 1859). Finnes i Sør-Norge.
Symballophthalmus pictipes (Becker, 1889). Kun funnet i Hordaland.
Slekten Platypalpus Macquart, 1827 – en stor slekt av små fluer, det midtre beinparet har låret fortykket og leggen (tibia) krummet sliki at den slutter tett mot låret, oftest med en spore ytterst. Beina gjerne helt eller delvis gule. 68 arter er funnet i Norge.
Slekten Tachydromia Meigen, 1803 – veldig slanke, vingene med mørke tverrbånd. Ved første øyekast ligner de mer på teger enn på fluer. Seks arter kjent fra Norge.
Slekten Drapetis Meigen, 1822 – små fluer, mer tettbygde enn de fleste i denne underfamilien. Antennene med tre små ledd og en lang antennebørste, vingene med få tydelige årer. Sju arter kjent fra Norge.
Slekten Crossopalpus Bigot, 1857 – ligner Drapetis men hodet er større. To arter funnet i Norge.
Slekten Chersodromia Walker, 1849 – kort kropp og lange bein. To arter funnet i Norge.
Slekten Stilpon Loew, 1859 – knøttsmå fluer, opptil 1,5mm lange, med stort hode og reduserte vinger. Tre arter kjent fra Norge.
Underfamilien Hybotinae – fasettøynene møtes i pannen, vingene bedre utviklet enn hos Tachydromiinae, baklårene oftest sterkt fortykket
Slekten Hybos Meigen, 1803 – middelsstore, slanke, helsvarte fluer. Tre arter funnet i Norge, alle meget vanlige i Sør-Norge.
Slekten Syndyas Loew, 1857 – ligner Hybos, men baklårene ikke fortykkede. Vingene med tydelig vingermerke. Én art i Norge:
Syndyas nigripes (Zetterstedt, 1842) – bare funnet ved Horten i Norge
Slekten Syneches Walker, 1852 – forholdsvis store, rundt 5mm lange, thorax høyt hvelvet, beina ikke fortykkede, En art i Nord-Europa, ikke i Norge.
Underfamilien Ocydromiinae – vingene brede, mer eller mindre trekantede. Beina relativt korte.
Slekten Trichinomyia Tuomikoski, 1959 – 2–3mm lang, svart, med store vinger. En art i Norge, T. fuscipes (Zetterstedt, 1838), som finnes i nord
Slekten Trichina Meigen, 1830 – små, blanke fluer, vingene med en påfallende, stor, 5-kantet celle i midten. Tre arter funnet i Norge.
Slekten Bicellaria Macquart, 1823 – thorax høyt hvelvet. Hannene danser enkeltvis i luften. Åtte arter funnet i Norge.
Slekten Oedalea Meigen, 1820 – det tredje antenneleddet er kraftig forlenget. Fire arter funnet i Norge[2].
Slekten Euthyneura Macquart, 1836 – munndelene er forlenget og peker framover. Ytterste antenneledd pæreformet. To arter i Norge, E. myrtilli Maquart, 1836 er meget vanlig.
Slekten AnthaliaZetterstedt, 1838 – veldig små, 1,5–2mm lange, antennene korte med veldig kort antennebørste. En art i Norden, foreløpig ikke funnet i Norge.
Slekten Allanthalia Melander, 1928 – liten, 1,5mm lang, gul art, ligner Anthalia. En art i Norden, foreløpig ikke funnet i Norge.
Slekten Ocydromia Meigen, 1820 – middelsstore, slanke fluer med lang bakkropp, små antenner. To arter i Norge.
Slekten Leptopeza Macquart, 1827 – ligner Ocydromia men vingene er mindre og smalere. To arter i Norge.
Slekten Leptodromiella Tuomiskoski, 1936 – en ganske liten, slank art, L. crassiseta (Tuomikoski, 1932), er funnet i Norge.
Slekten Oropezella Collin, 1926 – En art, O. sphenoptera i Norge[3]
Chvála, M. 1975. The Tachydromiinae (Dipt. Empididae) of Fennoscandia and Denmark.Fauna Entomologica Scandinavica 3. Scandinavian Science Press Ltd., Klampenborg, Danmark.
Chvála, M. 1983. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark II.Fauna Entomologica Scandinavica 12. Scandinavian Science Press Ltd., Klampenborg, Danmark.
Collin, J.E., 1933. Diptera of Patagonia and South Chile. Part IV. Empididae. London. British Museum (Nat. Hist.) & Oxford University Press, 334 p.
Jonassen 1988. Empidoidea (Dipt.) new to The Norwegian Fauna.Fauna Norw. Ser. B 33 pp.71–76.
Jonassen, T. 1992. Further Empidoidea (Dipt.) new to the Norwegian fauna.Fauna norwegica Serie B 39: 73-76.
Jonassen, T. 1998. Recent additions to the Norwegian fauna of Empidoidea (Diptera, Brachycera).Fauna norwegica Serie B 45: 63-68.