Buenos Aires’ historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Buenos Aires' historie i nyere tid går tilbake til 1516 da den spanske sjøfarer Juan Díaz de Solís nådde fram til Río de la Plata hvor han kort tid etter ble drept av en lokal stamme. Før europeerne kom hadde området, breddene av elvene Uruguay og Paraná og elvemunningen fra disse, vært befolket av lokale stammer bestående av nomadiske jegere og samlere i titusener av år.
Den første reelle opprettelsen av en fast bosetning kom med den spanske aristokraten Pedro de Mendoza i 1536 under navnet Ciudad de Nuestra Señora Santa María del Buen Ayre (bokstavelig «Byen til Vår frue den hellige Maria av de fordelaktige vinder»).[1] Også denne bosetningen oppgitt grunnet angrep, og Buenos Aires ble således grunnlagt to ganger: andre gangen, som ble varig, skjedde i 1580 ved spanske Juan de Garay.[2] Byen har siden blitt hovedstaden i Argentina, lokalisering av en tredjedel av nasjonens befolkning og en av de viktigste byene i Sør-Amerika. Det har også vært hjem for «hensynsløse diktatorer, blåøyde idealister og en del av de mest betydningsfulle forfattere og kunstnere i Latin-Amerikas historie»,[2] foruten åsted for en utrolig økonomisk vekst og deretter et like stort økonomisk sammenbrudd.